I Gode og Onde dager -
Hjem Add meg Om meg Kontakt

Pusser opp!

  • 23.11.2012kl.17:39
  • 2

Det kommer nok til å være litt uorden på bloggen en liten stund siden jeg gjør om designet. Ville bare si fra! :)

 




 

 

post signature

Now I'm stronger than yesterday

  • 31.10.2012kl.13:10
  • 2

I går var ingen god dag for meg. Jeg har nok ikke falt så hardt sammen på lenge som jeg gjorde i går. Personen det gikk utover var eksen min, som jeg har skrevet mye om på bloggen tidligere. Fra nå av kommer jeg bare til å kalle han S. Det kommer til å komme mange flere innlegg om han og om hvordan det er mellom oss litt senere. Men akkurat nå vil jeg skrive om hvordan jeg hadde en stor nedtur i går, men klarte og reise meg opp igjen i dag.

 

Det hele startet med en liten diskusjon jeg og S hadde kort tid etter at han kom hjem fra jobben. Jeg bor hos han nå som jeg ikke orker å være alene hjemme og det gir meg en ekstra glede og være rundt han. Jeg husker ikke en gang hva diskusjonen startet med, men det utviklet seg til en krangel. Jeg er ikke meg selv om dagen og det går veldig opp og ned hvordan jeg klarer å håndtere ting. Noen dager har jeg bare ikke hodet eller fornuften med meg i det hele tatt. Jeg har vært ganske flink til å holdte meg fornuftig til en viss grad, men ordene flyr litt ukontrollert ut om jeg føler meg såret, fornærmet eller angrepet på noen som helst måte. Det er overhodet ikke fornuften min som snakker da, men desperasjonen i meg etter å bare kunne få hvile og høre det jeg ønsker. Å når jeg sier høre det jeg ønsker mener jeg det å slippe og høre noen problemer eller noe som minner meg på noe vondt. Å dere aner virkelig ikke hvor lite som skal til nå om dagen før jeg føler meg angrepet. Det er så mye forhånds informasjon dere egentlig burde vite om meg for å forstå hele bildet, og det kommer mer til å hjelpe til med akkurat det, etter hvert. Tilbake til i går så endte det med at S ble helt utslitt og såret over de tingene jeg fikk meg til å si. Når det virkelig sank inn hva jeg faktisk hadde sagt, så stakk samvittigheten dypt. Noen timer senere når jeg hadde fått hele situasjonen på avstand kunne jeg ta en snakk med han om det. Å akkurat det jeg forklarte han ønsker jeg at dere skal lese nøye. På et eller annet tidspunkt i livet kommer dere til å enten møte store hinder psykisk, eller merke at noen som står dere nære vil gjøre det. Når det kommer til depresjon som jeg har slitt lenge med og som jeg fortsatt gjør, så er det så utrolig mange forskjellige stadier og tilfeller av depresjon. Du havner bare på en veldig mørk, ensom plass og det er ekstremt vanskelig å kjempe seg ut av den mørke spoten du står fast på. Jeg tar meg nær av så mye forskjellig som fornuften min godt vet det ikke er noen grunn til å bli såret over, men det er rett og slett noe man ikke klarer å styre når man har det så vondt.

 

Det jeg sa til S var noe sånt som: "Det er ingen rett eller gal måte å takle de problemene du står overfor, når det kommer til meg. Jeg vet du gjør ditt beste for å være der for meg og jeg vet jeg kritiserer deg for å ikke hjelpe meg godt nok. Jeg har ingen rett til å fortelle deg om du gjør ditt beste eller ei. Du vet med deg selv når du gir alt du har og da er det ikke rettferdig at den du så hardt prøver å hjelpe forteller deg at det ikke er godt nok. Jeg er veldig lei for de tingene jeg sa som såret deg. Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at det må ha vært helt forferdelig vondt for deg å høre. Som du vet har jeg det ikke noe godt med meg selv akkurat nå og jeg tar meg nær av ingenting. Jeg vet med meg selv at når jeg får jobbet meg ut av denne depresjonen og får den godt på avstand, så vil jeg angre på sikkert rundt 80% av de tingene jeg har sagt i løpet av den tiden jeg har vært dårlig. Så vær så snill og prøv å ikke ta ting jeg sier i sårhet til deg. Prøv å tenk på det jeg sa nå når det hagler som verst. Så skal jeg gjøre mitt beste for å prøve og styre meg selv og bli frisk. Å vit at jeg er evig takknemlig for alt du har gjort for meg.".


Til alle dere som har mennesker i livet deres som sliter psykisk. Vær så snill å prøv å tenk på det jeg har skrevet i det innlegget her når den du prøver å hjelpe sier en haug med sårende ord til deg og kritiserer deg for å ikke være bra nok. De mener det ikke innerst inne, de har det bare så vondt at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg.. Om du virkelig bryr deg om den personen det måtte gjelde, så vær så snill og ikke gi han/hun opp. Det kommer til å være verdt kampen til slutt. Trust me.. 

 




post signature

Jeg vil ikke dø..

  • 30.10.2012kl.21:09
  • 10

Jeg er så sliten nå. Alle problemene bygger seg større og jeg er redd jeg mister hjemmet mitt fordi jeg ikke orker å redde det. Jeg klarer ikke å gjøre noen ting. Det gjør så vondt i hodet hele tiden og jeg er så lei meg, men jeg er for sliten til å gråte nå. Mine bestevenner forlot meg og jeg fikk en nydelig sang fra den ene som er Ellen. Dere som har fulgt bloggen tidligere har sett meg skrive om Ellen før. Hun sendte meg sangen "This Woman's Work" av Greg Laswell, som jeg tror har gjort et cover av orginalen, men jeg er ikke sikker.

 

Den sangen ga meg litt håp akkurat nå, spesielt linjene:

"I know you have a little life in you yet

I know you have a lot of strength left

I know you have a little life in you yet

I know you have a lot of strength left".

 

Jeg er virkelig redd for at jeg ikke klarer å holde ut. At jeg ender opp med å ta livet mitt og forlater mine to, vakre lillesøstre.. Jeg elsker dem så uendelig høyt og jeg vet ikke hvordan det skulle gått videre med dem om jeg dro fra dem på den måten.. Men jeg er så sliten og lei av livssituasjonen min og jeg får faen ikke til å forandre den. Jeg har ringt sånne hjelpe greier flere ganger, men vet dere hva realiteten er? Så fort du er over 18 gir dem faen i deg. Det er dessverre slik realiteten er og det gjør vondt.. Great, der kom tårene.


post signature

...And she returns..

  • 30.10.2012kl.03:20
  • 7

Nå er det snart et år siden jeg skrev et innlegg sist. Det siste året har vært litt av en rollercoaster. Mye har skjedd, men jeg har havnet nede på den samme vonde spoten som jeg var på denne tiden i fjord. Jeg har så dype arr etter depresjonen at jeg har falt ned i en depresjon igjen.. Kanskje jeg egentlig aldri var ute av den, bare at jeg ikke har forstått det før nå? Det er godt mulig. Jeg kommer nok til å starte og skrive litt igjen en periode, så får vi se hvor lenge jeg orker å holde på. Akkurat nå føler jeg at skrivingen blir litt som terapi og det skal være sikkert og visst at jeg trenger. Akkurat nå sitter jeg å hører på sanger av Frida Amundsen. Hun har så nydelig, behagelig stemme.. 

Jeg vil dele hennes cover av "Nothing compares to you" av Sinead O'Connor. Lytt og nyt.. god natt :) 

post signature

It's a very cold night..

  • 17.11.2011kl.03:27
  • 0

Alt er ganske mørkt og vondt igjen samtidig som jeg ser lyspunkter her og der blant alt det vonde.. Jeg savner mamma. Jeg kjenner tårene presse på bak øyelokkene mens jeg skriver det her. Hun ringer og sender meldinger, men jeg prøver å holde meg sterk og kald. Hun kan ikke tro at jeg kommer tilbake etter alt hun har sagt og gjort.

 

Du svikter meg mamma.. Du sviktet meg så hardt.. og mamma det er ikke meg det er noe galt med. Det fikk jeg ordentlig bekreftet i dag. Jeg er sterk mamma. Jeg er faen meg sterk.. Jeg skal tilgi deg en dag for jeg elsker deg. En dag skal jeg tilgi deg..

 

post signature

Please let me stay this happy forever..

  • 22.10.2011kl.00:24
  • 2

Så var det oss igjen da.. Meg og bloggen min.. Lenge siden jeg har skrevet noe her nå. Jeg har utrolige blandet følelser når det gjelder denne bloggen. Jeg elsker den, men det er også veldig vondt å lese igjennom gamle innlegg. 2011 har vært et vondt og hardt år, men det har samtidig vært et av de beste årene i livet mitt, utrolig nok.. Vi kan starte med noe av det dårlige. Jeg anmeldte kjæresten min, droppa ut av skolen, fylte 18 uten noen feiring, 22.juli, lå i senga hele 17.mai og bare gråt, gråt og atter gråt.. det har vært mye tårer dette året, mye vondt. MEN.. Jeg har fått de beste vennene jeg noensinne kunne drømt om. Da snakker jeg om C og E som jeg har skrevet mye om før. Endelig elsker jeg virkelig livet mitt.. Jeg føler det så utrolig på kroppen, JEG ER ELSKET!

 

Jeg har gått igjennom livet mitt ganske så ensom. Jeg har aldri følt at jeg har passet inn noe sted før nå. Jeg har lært så uendelig mye dette året. Mye om respekt for andre mennesker uansett hvordan de ser ut eller hvor de kommer fra. Jeg har alltid elsket mennesker for personligheten, men det har jeg lært meg selv enda mer i år. Jeg prøver å tenke at uansett hvor slemme mennesker er og hvor mye de sårer meg så skal jeg alltid holde på den jeg er. Jeg skal aldri bli en "bitch" om så hele verden blir det.. Jeg skal være den jeg er, for guess what.. jeg er stolt av meg selv. Det er lov å si det.. Jeg sier ikke at jeg er noe å se på eller er best i noe som helst, men jeg er stolt for hvordan jeg tar hånd om andre mennesker. Jeg tror det er den tingen jeg er god på. Jeg kan ikke synge, jeg er ekstremt klumsete og er ikke den beste til å tegne.. men å trøste og ta meg av mennesker og gi dem den kjærligheten de trenger.. det er virkelig noe jeg kan.

Nå har jeg fått meg jobb som resepsjonist i sats og jeg jobber i en klesbutikk på Karl Johan. Trives utrolig godt med det. Nå skal jeg snart få møte E for første gang også, gleder meg som bare det.. Vet at jeg kommer til å digge henne noe helt sykt allerede! Japp, jeg skal ikke skrive så mye mer akkurat nå.. måtte bare komme med en liten update siden jeg er sånn ekstremt lykkelig akkurat i kveld, and it feels good! :)

 

GOD HELG ALLE SAMMEN <3

 



Jeg elsker den øverste sangen.. <3 Sang nr.2 ville E at jeg skulle slenge på, hah den var kul da w_w <3

post signature

Reiser til Tyskland!

  • 03.08.2011kl.23:12
  • 10

Nå skal jeg reise en tur til Tyskland folkens så jeg kommer tilbake igjen 9.august og skal blogge om hvordan ferien min var! Jeg har masse og fortelle også egentlig.. men jeg rekker ikke før jeg reiser! Ha en flott sommer så lenge folkens! (:

 



Ta vare på dere selv og hverandre <3

post signature

My bestfriend is my hero..

  • 03.08.2011kl.23:07
  • 3

I går var jeg i Oslo og fikk møte C. Det var helt utrolig koselig.. Jeg stod oppe ved stortinget og snakket med han i telefonen. Så tittet jeg etter han der nede og plutselig ser jeg en gutt som snakker i telefonen og jeg leste på leppene hans at det var han. Hah, jeg la på og fortet meg ned. Jeg klarte ikke å slutte og smile og bare løp inn i armene hans der jeg fikk den beste klemmen jeg noen gang har fått.. Det var så utrolig deilig! Jeg har ventet på å få kjenne den klemmen helt siden første gangen jeg snakket med han på msn og da var jeg dritings og helt utafor. Må le litt når jeg tenker på det nå..

Vi gikk til sperringene ved regjeringskvartalet og la ned en rose sammen, det var et nydelig øyeblikk.. Vi var også utenfor domkirken sammen. Det er utrolig koselig å dele sånne ting med bestevennen sin. 

Jeg tenker liksom på alt vi har vært gjennom og det er faen meg mye.. Jeg har aldri fått så mye støtte og opp-backing før, som jeg har fått av han her.. Jeg er virkelig en heldig jente som kan kalle denne gutten for min bestevenn. Når jeg ga han masse komplimenter og sa alt jeg syntes om han etter vi møttes så trodde han ikke på meg !! Hah, tullingen min.. Han ser virkelig ikke hvor fantastisk god han selv er. Han er den bestevennen jeg alltid har drømt om, men aldri har hatt.. Om du leser dette C, så vil jeg at du skal vite at du er verdens beste bestevenn og jeg elsker deg<3 :) Du er min helt og har reddet meg mer enn du vet her i livet..

Love you forever bestfriend..<3 

post signature

Breivik's Pårørende

  • 30.07.2011kl.22:44
  • 13

Det er en ting jeg virkelig synes er viktig å få frem i alt det vonde som har skjedd, og det er at gjerningsmannens mor er på mange måter det største offeret i denne tragedien. Hun sammen med resten av hans familie og venner. Jeg tenker som så at hvis jeg hadde vært forelder så hadde jeg heller ønsket at mitt barn skulle dødd i en tragedie for noe han/hun trodde på enn å vise seg å bli en kald, grusom psykopat av en massemorder. Tenk å vite at ditt barn, bror, nivø, fetter eller venn er en av de personene verden hater mest. Fy faen så ubeskrivelig vondt.. Jeg synes virkelig synd på alle hans nærmeste og jeg vil vise min dypeste medfølelse til dem. Foreldre kan ikke alltid noe for hvordan barna deres blir som voksne. Det er ofte jeg går andre veier enn det mamma hadde ønsket. Man er ikke foreldrenes ansvar lenger når man har blitt en viss alder. Da må man ta egne valg og ta konsekvensene av dem.

Jeg vil i hvertfall vise min dypeste medfølelse til alle som har stått Breivik nær og ikke forstått hva han har sittet å planlagt i alle disse årene. Jeg føler med dere og jeg vil sender dere all min kjærlighet! Dette er noe dere absolutt ikke kunne forutse eller vite noe om. Dette er IKKE deres skyld! Om noen i det hele tatt tenker på å gi skyld på foreldre, venner eller noen andre som har stått Breivik nær, så har jeg to ord: SKAM DERE!

Jeg vet også at Breivik's advokat Geir Lippestad har fått dritt slengt til seg. Vi lever faktisk i et demokrati folkens! Lippestad har selv uttalt at det var en svært vanskelig avgjørelse og ta, han tenkte seg godt om før han sa ja til å være Breivik's advokat. Han sier også at Breivik lever i sin helt egne verden med alle hans krav og tanker. Lippestad fortjener all respekt for at han faktisk har tatt på seg noe jeg vil påstå er verdens vanskeligste jobb - Å være en massemorders advokat. Noen måtte være hans advokat for det er et slikt samfunn vi lever i, nemlig at alle har rett på en forsvarer. Jeg gir virkelig all min respekt til Lippestad. Han er en flott mann og han fortjener ikke dritt for at han står opp for demokratiet vårt!

 





 

 

 





post signature

Slutt å gi uskyldige mennesker skylden!

  • 30.07.2011kl.22:18
  • 21

Jeg har sett mye på tv, hørt på radio og lest aviser siden forrige fredags store tragedie. Norge har taklet hele tragedien på en utrolig flott måte, nemlig ved å svare hat og jævelskap med kjærlighet og mer demokrati! Men en ting jeg har sett som jeg ikke liker over hodet er når noen gir folk en del av skylden for det som har skjedd. Jeg så blant annet i en eller annen avis at Petter Nome ga litt av skylden til FrP og spesielt Siv Jensen. Vi vet jo alle at FrP har en streng politikk når det kommer til innvandring, men å gå så langt som Nome gjorde med å gi Siv Jensen skyld er helt usmaklig! Han har tatt selvkritikk for opptrinnet etter som mange ble forbanna, men allikevel.. Det er INGEN som har skyld i det som har skjedd annet enn Breivik selv.

Sinne, hat og hevn er helt normale følelser å få i forbindelse med det som har skjedd, men det er viktig å ikke dra det for langt. Alle skal få lov til og kjenne på de følelsene. Jeg har selv gjort det.. men gud så mye deiligere det er å løfte en rose høyt mot himmelen og vise kjærlighet som svar! Det får meg til å føle meg så utrolig godt å vite at vi står sammen og vi svarer ikke på hatet til Breivik, vi driter han full og vender all vår oppmerksomhet mot de rammede og deres ofre. Jeg er stolt av oss og Norge som land! Det har vi alle grunn til å være. Til dere som føler mer hat og sinne vil jeg si at dere må prøve å legge de tankene bort og bare beundre og føle på den kjærligheten som er ute i luften nå om dagen. Se på alle menneskene som går sammen for å stå imot det som har skjedd. Det er rett og slett beundringsverdig! Å det siste jeg vil si er at dere skal slutte å gi noen skylden for det som har skjedd! Mannen som står bak denne jævelskapen er den personen som skal bære skylden alene, ingen andre! Når man gir skylden til andre partier som FrP så legger vi faktisk et lokk på demokratiet. FrP har sine meninger og det har dem rett til. Vi står for demokrati, da får vi oppføre oss deretter. Jeg føler virkelig med alle som har følt at noen gir dem litt av skylden for det som har skjedd. Den jævelskapen er det ingen som ønsker å få på seg. Å det er heller ingen andre enn Breivik som skal ha skylden.



Hold sammen <3



post signature

Minneturen til Oslo

  • 28.07.2011kl.20:57
  • 8

Jeg har vært uten pc noen dager, derfor jeg ikke har fått svart på kommentarer og slikt før nå! Beklager at jeg ikke fikk sagt fra på forhånd, men det skjedde en del drastiske ting jeg ikke hadde regnet med. Det har skjedd utrolig mye siden søndagen, så jeg har mye å fortelle. Jeg føler ikke at alt om meg fortjener noe fokus akkurat nå etter som det ikke er en uke siden den store tragedien inntraff.. Derfor skal jeg fortelle om turen jeg tok til Oslo for å være med på den nydelige rose markeringen som ble holdt på rådhusplassen.

Jeg bestemte meg jo ganske raskt for å delta med en gang jeg så på facebook at det skulle være et fakkeltog i Oslo 25.juli. Fakkeltoget ble visstnok til en rose markering noe som var like så nydelig om ikke mer. Det møtte jo opp rundt 200 000 mennesker, så et tog kunne vi bare glemme. Det stod mennesker over alt! Jeg tror aldri jeg har sett så mange mennesker på en gang.. ikke en gang på 17.mai! Å sette så mange mennesker i bevegelse på en gang ville rett og slett ikke vært trygt som en person der inne sa. Jeg møtte S der inne og var sammen med han mens markeringen foregikk. Etter det skilte vi lag. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville være over natten og bare tusle rundt i Oslo's gater og kjenne på stemningen fra folket. Om dere ikke var der så skal dere vite at det var en helt magisk stemning da alle menneskene på rådhusplassen løftet rosene og diverse andre blomster høyt opp mot himmelen for å vise sin respekt og medfølelse. Vi løftet også blomstene opp når det var noe bra som ble sagt oppe fra scenen. Noen av de som talte var vår kjære statsminister, kronprins Håkon, en jente fra folket som jeg ikke husker navnet på og noen flere.

Det var på et punkt jeg ble ordentlig rørt til tårene og klarte ikke helt å stoppe og gråte. Det var en utrolig sterk opplevelse og være der med så mange mennesker.. Det ble sendt ut kjærlighet og varme fra alle menneskene som var der. Det var forskjellige artister som sang nydelige sanger også, blant annet Ole Paus sang: "Mitt lille land", som vi så fint har støttet oss på i denne tragedien.

Etter rose markeringen var ferdig ble vi oppfordret til å spre blomstene over hele Oslo. Det var helt nydelig å gå rundt i Oslo's gater etterpå å se alle de fine blomstene som var strødd rundt omkring. Lys var også tent mange forskjellige steder. Jeg husker et spesielt sted jeg satte meg ned. Det var på en eller annen sidegate fra Karl Johan der det stod skrevet på fortauet med lys: "IKKE GLEM", også var det et hjerte tegnet med lys under. Jeg synes det var så nydelig at jeg satte meg ned å tente på alle lysene som vinden hadde klart å slukke. Når jeg satt der og prøvde å tenne lysene igjen kom det andre som ville hjelpe meg. Jeg slo av en koselig prat med forskjellige mennesker som var så utrolig hyggelige og søte. Det Oslo jeg opplevde 25.juli var noe HELT annet enn hva jeg har vært vant til å se. Folk er så mye varmere og alle snakker med alle.

Plassen utenfor stortinget var nydelig dekorert med blomster. Jeg lot også godt merke til Wenche Foss statuen som folk hadde dekorert med blomster, blant annet i hendene hennes. Jeg tuslet bort til sperringene ved regjeringskvartalet også. Herregud, så vakkert det var.. sperreveggene som var satt opp var proppet fulle med blomster. Jeg ble rørt til tårene.. Før jeg fant ut at det ble rosemarkering i stedet for fakkeltog så hadde jeg allerede kjøpt to fakler. Den ene satte jeg meg ned ved regjeringskvartalet og fyrte opp. Det lyste fint opp blant alle blomstene og hilsnene innimellom. Jeg var også innom domkirken der jeg tente opp den andre fakkelen. Det er jo plassen utenfor domkirken som har blitt hoved sørge punktet om vi kan kalle det det. Et så stort hav av blomster, lys og små lapper med søte ord har jeg aldri sett før. Det varmet hjerte mitt ordentlig godt.. Der tente jeg selv to lys. Et for ei jente som ligger på sykehuset og kjemper med skuddskader og et for alle de andre som er berørte på alle måter i denne tragedien.. Denne jenta som ligger på sykehuset og kjemper er en venninne av min bestevenn. Han er selv i London og jeg lovte at jeg skulle tenne et lys for henne fra han. Jeg satt også inne i domkirken og så på alle lysene som var tent. En ubeskrivelig magisk stemning der inne. Jeg la ned blomster på forskjellige steder rundt hele Oslo.

Den turen til Oslo er en tur jeg aldri vil glemme. Det var mange sterke inntrykk å ta innover seg på en gang. Jeg vil bare si tusen takk til alle som var med på rose markeringen. Jeg merket virkelig varmen og kjærligheten fra dere alle. Tusen takk til alle andre som har deltatt i tog rundt om hele Norge får å vise sin respekt og medfølelse også. Jeg elsker dere og jeg elsker Norge <3

 


Del gjerne din historie fra rose markeringen eller annen markering du har vært med på angående 22.07.11





post signature

Hvor og når blir fakkeltoget i Oslo 25.07.11 ?

  • 24.07.2011kl.21:31
  • 6

Jeg har søkt opp på nettet nå og prøvd å finne ut når dette fakkeltoget i Oslo er i morgen og hvor man skal møte opp. Jeg vil bare få det 150% bekreftet så jeg møter opp på riktig sted til riktig tid! Er det utenfor Stortinget kl.18.00 i morgen?

Vær så snill og svar her om du er 100% sikker på hvor og når det skal være!

 


Tusen takk på forhånd!




 

post signature

Hold sammen - Hold hender!

  • 24.07.2011kl.02:10
  • 6

I  avsky mot vold og i medfølelse med alle som er rammet trykk på bildet og bli med!

 

TRYKK PÅ DET FØRSTE BILDET FOR Å KOMME TIL SIDEN!

 







Det er viktig med akkurat DIN støtte og medfølelse!

post signature

"Grusomt, men nødvendig"

  • 24.07.2011kl.00:10
  • 18

Breivik har innrømmet massedrapet og han sier det var grusomt, men nødvendig. Denne mannen er noe av det sykeste jeg har sett. Tenk å kunne si at over 85 tapte menneskeliv er nødvendig. Bomben i Oslo skulle være en avledning for massedrapene som skulle foregå på Utøya. Dette er bare så sykt og så vondt.. Jeg hater denne mannen Anders Behring Breivik. Han tar ikke på seg ansvaret for tragedien heller. Forbanna drittsekk, måtte han brenne!

Det som er nødvendig er å fjerne mennesker som han fra jordens overflate, og nei dette menter jeg ikke som en oppfordring mot å bruke vold mot mennesker som mener det samme som Breivik, men jeg er ekstremt lei meg over hva han har forårsaket. Jeg vet ikke hva jeg hadde vært i stand til å gjøre om en av mine nærmeste gikk bort på denne måten..





 

 

post signature

Ta vekk det norske flagget i profilbildene våres..!?

  • 23.07.2011kl.23:39
  • 53

På facebook har jeg sett at forskjellige personer oppfordrer til at vi skal fjerne det norske flagget fra profilbildene våres fordi de mener høyreekstremister som Anders Behring Breivik vil holde Norge så "norskt" som overhode mulig. Men skal det skremme oss fra å bruke flagget for å støtte landet vårt og alle som er rammet av tragedien!? Skal vi overgi flagget vårt til høyreekstremister!? Nei, ikke faen! Jeg har det norske flagget som profilbildet på facebook og msn for å symboliserer landet vårt, Norge og det er Norge som er rammet av denne tragedien. Flagget for meg symboliserer at vi står sammen her i Norge mot dette fryktelige som har skjedd og at vi elsker Norge og det norske folk. Jeg blir veldig provesert når jeg ser folk oppfordrer til å fjerne flagget. Det er bare noe forbanna tull! Denne facebook statusen proveserte meg:

"Gjør som (sensurert navn) og oppfordrer folk til å fjerne det norske flagget i profilbildet sitt. Høyreekstremister som Breivik vil tross alt holde Norge så "norskt" som overhode mulig".

Denne statusen fikk mange gode svar som:

"De fleste som har flagg i sitt profilbilde gjør det for å vise støtte til de som lider. Det er ikke bare nordmenn som har det norske flagget i profilbildet sitt akkuratt nå, vil du si at det gjør dem til nordmenn, og be de om å fjerne flagget sitt også? Folk burde få takle denne grusomme hendelsen på sin måte, man skal være stolt av det norske flagget, vil du at vi skal fjærne flagget fra høytider også?".

"Jeg synes ikke vi skal fjerne flagget. Flagget symboliserer landet vårt, Norge og det er Norge som er rammet av denne tragedien. Flagget for meg symboliserer at vi står sammen her i Norge mot dette fryktelige som har skjedd og at vi elsker Norge og det norske folk. Jeg blir litt provesert når jeg ser folk oppfordrer til å fjerne flagget. Nei, det er noe forbanna tull etter min mening".

"Jeg siterer stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen: «Flagget er ikke et hatsk symbol eller en markering mot noen, det er et symbol på alt det Norge står for, "en liten nasjon, men en stolt nasjon", som Stoltenberg sa. "Vi må vise at svaret på vold er enda mer demokrati, og enda mer humanitet", sa statsministeren. Jeg tror de aller, aller fleste som i dag bruker flagget vil illustrere akkurat dét.»".

"Nei, det er ikke mitt Norge det høyreekstremister tenker på nei. Jeg tenker på det demokratiske Norge som tar alle mennsker imot med åpne armer. Det Norge som alltid hjelper til og som støtter hverandre. Det Norge som veiver med flagg på 17.mai og er stolte over landet vårt. Det står det norske flagget for, for meg".

"Flagget i min mening symboliserer landet vårt, samhold og våres respekt og tanker til ofrene og de pårørerende. Å gjøre det til høyreekstremistisk er bare de høyreekstremes mål. Alle andre forstår den egentlige og medmenneskelige symbolikken. I tillegg er det andre nasjoner som viser sin respekt ved å bruke flagget. Men det viktigste tilslutt: alle må få vise sin respekt på sin måte!".

 

Jeg fremhever det siste som ble skrevet i den siste kommentaren: "Men det viktigste tilslutt: alle må få vise sin respekt på sin måte!". Så vær så snill å ikke oppfordre til at vi skal fjerne flagget i profilbildet eller lignende ting. La oss sørge og vise vår respekt slik vi ønsker å gjøre det.

post signature

En hel verden i sorg for kjære Norge..

  • 23.07.2011kl.23:16
  • 9

I går når jeg skrev innlegget om eksplosjonen i Oslo så forstod jeg ikke omfanget og hvor alvorlig situasjonen på Utøya var enda. Jeg hørte jo på nyhetene at det var noe om skyting, men det som skjedde i Oslo trodde jeg at var det verste. Jeg satt oppe i hele går kveld og natt og så på nyhetene. Da tallene om de første 84 døde på Utøya kom ut brast jeg i gråt. Nå er det jo 85 og det er 4-5 mennesker savnet enda. Det er mye jævligere enn jeg noen gang hadde sett for meg. Jeg kjente og kjenner fortsatt en dyp sorg og mye sinnet, spesielt rettet mot gjerningsmannen Anders Behring Breivik. Jeg fikk se et bildet av en gutt som satt på sine knær og tryglet om livet sitt mens Anders sikter på han og mest sannsynlig tar livet hans sekunder senere. Det bildet vil stå fast på netthinnen min for alltid. Det er det jævligste jeg noen sinne har sett. Også alle de blodige og grusomme bildene fra Oslo etter eksplosjonen har satt sine spor. Sterkest av alt er ofre og pårørendes opplevelser forklart i media.

I dag er en dag for medfølelse og trøst. I dag må vi holde sammen og ta godt vare på hverandre. I går ringte jeg rundt til alle mine nærmeste for å passe på at de var trygge og rett og slett bare for å høre den herlige stemmen deres.. Jeg kjenner tårene presse på mens jeg skriver dette nå. Jeg prøver å holde meg for god til å skrive vulgære ting jeg ønsker skal skje med Anders Behring Breivik, men det er ikke lett. Jeg ber alle om å la folk få uttrykke sitt sinne overfor denne mannen via skrift og ord. Det er søren ikke rart at han er hatet av en hel verden. I dag trenger folk å få utløp for sinnet og sorg. Jeg må rose Stoltenberg, kongefamilien og mange flere for måten de viser støtte og medfølelse på.

Jeg vil sende min største kondolanse og medfølelse til alle avdøde og pårørende. Måtte de avdøde få hvile i fred. Til alle overlevende vil jeg si at dere er store, modige helter som jeg vet vi alle ser opp til og elsker. Dere er politiske engasjerte ungdom mange av dere som ble rammet i går. Dere er juvelen i vårt demokratiske samfunn. At dette skulle ramme dere på en fredelig sommerleir er helt grusomt. Jeg har den største respekt for alle involverte. Jeg føler også en enorm respekt og sorg for alle de avdøde i eksplosjonen i Oslo. Ingen fortjener å død på denne måten. Jeg ber alle om å strekke ut en hånd og gi en skulder å gråte på. Del ut de varmeste og mest medfølende klemmene dere har. La dette være en oppvekker for å nyte hver dag med våre kjære så godt vi kan.Vi vet aldri hvor brått og grusomt livet kan ende. Ta vare på hverandre kjære folk <3


Jeg oppfordrer alle til å delta i fakkeltog og tenne lys rundt der de bor.





post signature

Eksplosjon i Oslo!

  • 22.07.2011kl.17:03
  • 28

DETTE ER INGEN ULYKKE, MEN EN BOMBE!

Dette er helt sykt og helt uvirkelig! Det har altså vært en stor eksplosjon i Oslo som dere mest sannsynlig har fått med dere nå. Jeg mener at jeg akkurat hørte at to personer har omkommet. Jeg har selv en venninne der inne som jeg prøver å få tak i.. Kjenner jeg er drit bekymra. Det er helt uvirkelig å se disse bildene fra Oslo.. Landet vårt.. NORGE! Hva faen er det som skjer!? Jeg går snart fra vettet fordi jeg ikke får tak i Ellen.. Herregud, dette er et mareritt! Jeg er evig takknemlig for at C er i London nå.. Men jeg får ikke tak i min bestevenninne.. Dette er ting vi ser på nyhetene fra andre land og ikke i vårt eget.. Jeg sitter her totalt i sjokk.. Største skader er i R4 og høyblokka, det er skader på bygniger og ruter kvartaler unna har knust! En svart mercedes med fire menn skal være sett av vitner kjøre vekk fra stedet rett etter eksplosjonen!

FLERE BOMBER KAN KOMME! Jeg fikk høre av en person at det har kommet tips om to bomber til, hvor vidt dette er sant vet jeg ikke og jeg håper for all del ikke at det skjer! Nå så jeg masse blod på TV2, herregud så grusomt.. Nå er tallene på omkomne steget.. til hva vet jeg ikke enda. Slå på TV2 folkens og følg det som skjer.



Bildet er kopiert fra nrk.

 

Nå fikk jeg akkurat bekreftet at det går bra med venninnen min.. takk og lov<3

post signature

I need to be warm in this cold world..

  • 22.07.2011kl.01:56
  • 14

Nå etter jeg har blitt 18 år er det et spørsmål jeg stadig stiller meg selv. Hvem er jeg egentlig? Hva står jeg for? Hva slags menneske har jeg lyst til å være? Jeg har oppdaget en ting etter som verden åpner seg for mine føtter, det er mange fristelser der ute. Fristelser som kan få drastiske vendinger i livet ditt.

Jeg har lettere blitt kjent med mine svakheter og styrker. Noen ganger kan svakhetene mine skremme meg selv. Jeg vet faktisk hva jeg vil være. Hva slags person jeg vil være kjent som, men om jeg klarer å være den personen er noe annet. Jeg liker å se på meg selv som en god person med et stort hjerte. Jeg har funnet ut at jeg kan være ganske slem til tider også. Ordentlig slem og utspekulert. Det skremmer meg, for det er ikke den jenta jeg har kjent i disse 18 årene. Jeg føler at min "uskyld" er borte for lengst. Jeg har mange arr i sjelen. Jeg har alltid følt at jeg har måtte bli voksen eller stort fort. Liten tid til å få være barn. Det plager meg nå som barndommen er over. Jeg skulle gjerne vært barn litt til. Jeg føler meg ikke klar til å bli "voksen", men samtidig gjør jeg det.

Det er også alle disse fristelsene der ute i verden. Å da tenker jeg på mange forskjellige ting. Saker som jeg har vurdert å vie livet mitt til som egentlig er helt absurd. Noen ganger vil jeg klappe til meg selv å spørre hva faen som er galt med meg. Noe jeg mener jeg kan si nå, som jeg ikke kunne for noen måneder siden er at jeg har gode venner. S som jeg bor samme med har blitt en uendelig stor støtte i livet mitt og han har fått meg på fornuftige tanker. Også er det C. En helt utrolig fyr.. min bestevenn. Han vet det nok ikke, men han har reddet livet mitt.

Det er så lite som skal til for at et liv sporer av. Det er så lite du trenger å gjøre for å begå en av de verste feilene man kan. En liten ting du bestemmer deg for på noen sekunder, som kommer til å plage deg livet ut. Det er sinnsykt skremmende å tenke på synes jeg. Det er ikke alle som er så heldige å ha to foreldre som er der for deg. Følger deg opp og passer på deg. Jeg har først nå forstått hvor viktig det faktisk er med to foreldre. Eller i hvertfall foreldre som beskytter deg.. passer på deg. Det er ingen andre som plukker deg opp om du er lost. Det er en forbanna kald verden der du skal klare deg selv. Joda.. vi har skolesystemet osv, men etter min mening så hjelper ikke dem deg stort. Det varierer veldig fra hva slags personer som er der.

Om vi ser en person gråte på veien ute eller på bussen så går vi ikke bort. De fleste gjør i hvertfall ikke det. Det er ikke sånn at vi omfavner hverandre eller tilbyr trøst og hjelp. Er det fordi vi er redde for å bli avvist? Hvorfor er det sånn at vi kun skal være der for familie og venner? Alle mennesker er et familiemedlem eller en venn for noen. Jeg synes faktisk det er helt uakseptabelt å gå rett forbi en som gråter åpenlyst. Jeg har selv gjort det.. men jeg synes ikke det er riktig.

Om du ser dette Mike..så ber jeg deg ta kontakt.

Noen ganger kan jeg være så utrolig redd, andre ganger totalt uredd og klar til å hoppe inn i hva som helst..

post signature

Trashy or freaking Awesome..?

  • 22.07.2011kl.01:14
  • 13

Hah, jeg kom over denne videoen og trodde først det var en reklame for en eller annen parfyme, men det er visst en jentegruppe! Føler vel det er litt wannabe spicegirls, men den stilen da! Et ord: DAMN! Blir helt oppslukt av videoen og utrolig inspirert! 

 

Nå har jeg visst fått sangen på hjernen også.. hah! What do you think about it?

post signature

Låter jeg anbefaler!

  • 09.07.2011kl.19:15
  • 10

Da har jeg laget en liten liste på 6 sanger du bare MÅ høre på! Det er 7 videoer fordi det er to versjoner av Rabiosa. Jeg får ikke bestemt meg for hvem jeg liker best, så jeg tok med begge to :) Elsker disse sangene.. <3 Enjoy :)

 

Last Friday Night (T.G.I.F) - Katy Perry

 

Give Me Everything - Pitbull ft. Ne-Yo, Afrojack, Nayer

 

Where Them Girls At - David Guetta ft. Nicki Minaj, Flo Rida

 

Rabiosa (English Version) - Shakira ft. Pitbull

 

Rabiosa (Original Version) - Shakira ft. El Cata

 

Impossible - Shontelle

 

Impossible - Måns Zelmerlöw

post signature

Ikke så anonym lenger .. But what the hell! It's my life!

  • 05.07.2011kl.12:26
  • 12

Nå føler jeg at det er så mange folk som vet hvem jeg er. Det er jo litt kjipt for nå føler jeg meg ikke så anonym lenger. Jeg hadde ingen sperrer før, men nå kjenner jeg at sperrene kommer. Det er flere ting jeg har hatt lyst til å skrive som jeg rett og slett har latt være. Det er jo personer jeg ikke vil at skal vite at det er meg som har skrevet det. På en annen side så tenker jeg jo at jeg bare skriver mye av de tingene folk ikke sier høyt. Jeg skriver om veldig personlige ting. Jeg står jo for alt jeg har skrevet. Det er ingenting jeg angrer på. Jeg tror jeg bare skal fortsette å skrive om hva jeg vil. Jeg driter rett og slett i hvem som får lest det eller ikke. Dette er mitt liv. Jeg står for alt jeg skriver og mener. Ja, da har jeg bestemt meg da! (:

 

post signature

Sladrekjerringer & Drama Queens - GO TO HELL!

  • 04.07.2011kl.14:32
  • 31

Ja, jeg fikk jo snakket med hun Marie som skrev en kommentar i innlegget: "Hvem er jeg?". Hun skrev: "Hvordan kjenner du Ellen?? Kan jeg legge deg til på msn?". Hun la meg til da.. og dette ble samtalen vår:

 

Marie sier:
Hallo?

- ig00d sier:
Heisann
Så du er en god venn av Ellen eller?

Marie sier:
Ehh, var det før :)

- ig00d sier:
Jasså ja
Men ikke nå lenger?

Marie sier:
vi har ikke snakket på en stund :P

- ig00d sier:
Aha..
Så var det noe spesielt du lurte på?

Marie sier:
Ja, jeg lurte på hvem du er og hvordan du kjenner Ellen? Og om det innlegget er sant?

- ig00d sier:
Hvorfor lurer du på det om du ikke er venn med Ellen?

Marie sier:
Fordi jeg bryr meg om henne? Må da være lov å bry seg?

- ig00d sier:
Du bryr deg om henne? Hvorfor spørr du ikke henne selv?

Marie sier:
Fordi jeg får ikke tak i henne? Jeg tror ikke på rykter jeg hører hvis ikke jeg har noe bevis først.

- ig00d sier:
Du kan få msn'en hennes om hun vil?

Marie sier:
ok?

- ig00d sier:
Jeg gidder nemlig ikke å sitte her å utlevere bestevennen min.

Marie sier:
bestevennen din?lol, wtf? :P

- ig00d sier:
Hva er så lol med det? Der fikk du vite hvem jeg er. Jeg er jenta som ser på Ellen som en av  mine bestevenner.

Marie sier:
jaok. så innlegget er sant?

- ig00d sier:
Nei, Ellen følte for å finne opp en sånn historie i farta.
Hva tror du..?
Selvfølgelig er det sant.

Marie sier:
Åjaa, for jeg snakket med han Felix og han sa hun overdriver noe jæævlig :)

- ig00d sier:
Hehe, han Felix ja. Han er jo noe for seg selv. Jeg skal ikke si for mye her, men du burde ta det han sier med en klype salt.

Marie sier:
Og det skal bety?

- ig00d sier:
Å for meg så virker det litt mistenkelig om du er bekymret for Ellen, men løper til en av de som har svikta henne mest og spør og graver?
Come on.. du er faen ikke vanskelig å gjennomskue.
Sånne sladrekjerringer har jeg aldri hatt sansen for.
Finn på noe bedre enn at du er bekymret for Ellen.

Marie sier:
skulle ikke du gi meg msn hennes?

- ig00d sier:
Jeg tror ikke det nei.
Ikke sånn som du har vist frem deg selv.
Ellen har ikke bruk for en sladrekjerring som deg.

Marie sier:
Vist meg frem? Hva faaen? :P

- ig00d sier:
Ja, viser hvem du er i klartekst. En sladrekjerring som skriver på en skikkelig fjortiss-måte å liker å leke sååå dum liksom

Marie sier:
Ok, først: jeg er 17? og for det andre har jeg dysleksi, så kanskje jeg ikke føler for å skrive så jæævlig komplisert da.

- ig00d sier:
Du oppfører deg helt på tryne til å være 17. Det ser ikke ut som om du har dysleksi på måten du skriver. Du skriver: "lol, wtf, hva faaaen". Tror ikke det har så mye med dysleksi å gjøre. Også disse smileyene dine..

Marie sier:
bare gi meg msn hennes :)

- ig00d sier:
Go to hell :)
Hva skal du med msn'en hennes i det hele tatt?
Du har ikke akkurat sagt noe om at du er så bekymret for henne etter at jeg gjennomskuet deg.
Har du virkelig ikke noe bedre å gjøre med livet ditt?

 

Å der ble hun frakoblet.. eller blokket meg. Jeg synes virkelig at folk som graver og spør om andres liv bare for faen fortjener seg en  på tryne. Hva er galt med dere som holder på sånn her? Har dere virkelig så lite gjøre? Drama queens og sladrekjerringer er virkelig det verste jeg vet! Jeg hater spesielt folk som kun er ute etter å gjøre andre noe vondt. Nesten så jeg følte for å poste etternavnet ditt Marie, men jeg synker ikke så lavt. Bare hold deg unna Ellen og stopp med sladringa di, hvis ikke så kan det hende jeg faktisk synker så lavt. Jeg har ikke en dritt til overs for jenter som deg. Get a life bitch!

 




Er du en av "gjengen" som ler med hver gang noen blir sladret om. Eller er du den som står opp for de som blir offeret for sladringen? Har du baller nok til å ta den riktige siden?

post signature

Ellen's "venner" les dette.

  • 04.07.2011kl.13:08
  • 0

Jeg har skjønt at noen av Ellen's "venner" har funnet bloggen min og innlegget henne skrev. Noen av dere har også spredd det videre, husker ikke om det var en eller flere. Ellen er den tøffeste jenta jeg kjenner, men dere pingler av noen bitches som kaller dere vennene hennes? Nei, fy faen .. Dere patetiske små jævler. Ellen har hatt det jævlig tøft gjennom livet sitt som dere vet når dere har lest innlegget hennes. Det er synd å se hva slags folk dere er. Hun ene Marie som kommenterte på innlegget mitt under: "Hvor kjenner du Ellen fra?? Kan jeg legge deg til på msn?'". Hva faen liksom..?

Om noen av dere tror jeg kommer til å utlevere noe som helst om Ellen til dere så tar dere jævlig feil. Jeg har en ting å si til falske jævler som dere. Skam dere! Ellen er faen meg den flotteste jenta jeg noen gang har kjent. Hun er som en søster for meg. Plager dere henne, så plager dere meg. Dere må ha utrolig lite å gjøre med livet deres sånn som dere holder på.







post signature

Hvem er jeg?

  • 03.07.2011kl.18:46
  • 4

Heyhey.. Da tenkte jeg det var på tide at dere får vite litt mer om meg. Nå har jeg hatt bloggen min noen måneder, der jeg har skrevet om alt mulig rart. Så nå blir det en spørsmålsrunde. Det passer veldig bra å ha det akkurat nå som jeg er veldig opptatt med jobbsøking og leilighet-jakt. Dere kan spørre om hva enn dere måtte lure på!

Ha en fortsatt fin sommer! :) 

 

 

post signature

VINN Dove Summer Glow!!

  • 30.06.2011kl.13:15
  • 3

Jeg vet det er noen dager siden jeg har fått blogget nå. Jeg har flere innlegg i utkast som trenger litt mer arbeid før jeg kan publisere dem. Jeg driver jo å søker på jobber i Oslo nå, så holder på med det på heltid! Jeg har kanskje funnet leiligheten min allerede også! Men.. det spørs hvor fort jeg får meg jobb. Leiligheten ligger i en drit bra gate.. så håper jeg klarer å få det til ^^, 

Som dere ser skal jeg gi bort TO Dove summer glow! Det dere må gjøre for å vinne er og sende inn en personlig historie fra deres eget liv. Dere kan skrive om hva dere vil. De to historiene som griper meg mest kommer jeg til å plukke ut som vinnere. Jeg kommer til å publisere noen av historiene, så om dere vil være helt anonyme husk å skrive det i e-posten. Dere sender historien til: ig00d@hotmail.com 





 

Lykke til !

post signature

Politi eller Skjønnhetspleier?

  • 26.06.2011kl.12:54
  • 29

Dette er de to retningene jeg står i mellom. Min mor er jo frisør. Jeg og henne har snakket om at hvis jeg tar frisørutdannelse i tillegg til negldesign og litt andre velvære ting.. så kunne vi åpnet en skjønnhetssalong sammen. En familie skjønnhetssalong. Jeg blir skikkelig gira av å tenke på det. Jeg ELSKER jo alt sånt.. Jeg er en skikkelig jente-jente.. Men jeg har også en annen side. Jeg liker action, noe som skjer i hverdagen. Jeg har alltid tenkt at jeg skal bli politi. Jeg synes ikke politiet i Norge er på langt nær bra nok. Jeg er en veldig åpen og ærlig jente. Jeg er ikke maktgal og jeg ville aldri misbrukt autoriteten min som politi. Jeg hadde heller ikke behandlet noen forskjellig. Verken på grunnlag av rase, alder, miljø eller noe.. Politi som gjør det gjør meg skikkelig forbanna. Derfor er jeg gira på å bli det også. Jeg er så utrolig usikker..




Hva synes du jeg skal velge..? 

 

 

 











 

 








post signature

Arbeidsmiljøet i Oslo og Lillestrøm?

  • 26.06.2011kl.12:30
  • 8

Heihei Oslo og Lillestrøm! I morgen kommer jeg på besøk :) Nå skal jeg rundt å skrive opp alle steder som søker etter nye medarbeidere, og deretter kommer jeg inn igjen med søknader. Jeg tenker mest på sko, sminke/hudprodukter, klesbutikker og cafeer. Vet du om noen steder som søker etter nye ansatte så vær så snill å si fra (Uansett hva slags butikk det er)! Jeg har jo vært i Oslo mange ganger, men jeg er ikke kjent liksom. Jeg er veldig på jakt etter en 100% stilling. Jeg tar jo en pause fra skolen nå for å tjene litt penger et år. Som dere kan se i tidligere innlegg, har jeg vært veldig uheldig med hvilke arbeidsmiljøer jeg har havnet i. Jeg er en veldig positiv og glad jente så jeg håper jeg er heldigere denne gangen. Håper dere kan anbefale meg noen hyggelige steder å søke! :)



I dag er det nydelig vær ute, men jeg har lovet min minste lillesøster å ta henne med på Kung fu panda. Det blir nok så koselig at <3 

post signature

Shellac - Europas hotteste manikyr og pedikyr!

  • 25.06.2011kl.22:37
  • 10

Som jeg har nevnt var jeg og min eldste lillesøster på en klinikk og tok manikyr og pedikyr på onsdag. Dette gjorde vi i Tønsberg på Turid's Klinikk. Det var første gangen jeg var der og jeg må virkelig anbefale denne klinikken videre! Turid som er sjefen der og hun andre kollegaen som behandlet oss var virkelig koselige damer. Praten gikk lett med en gang vi kom dit. Jeg startet med føttene, mens min lillesøster tok hendene først. Vi fikk en deilig peeling på føttene etterfulgt av en maske og en fuktighetskrem som hadde en nydelig duft! Til hendene var det peeling og deilige kremer. De pleiet neglene våres og huden rundt.

Jeg hadde egentlig fransk manikyr i tankene mine, men Turid spurte om vi ville prøve noe annet som het shellac. Jeg og lillesøster kastet oss med på det. Jeg må bare si at dette er den beste form for neglakk jeg noen gang har prøvd! Den skal sitte perfekt i 14 dager, men Turid sa at den sitter lenger. Dere aner ikke altså.. Jeg har montert en grill, vasket hår og stelt hele kroppen min, laget mat, vært på shopping.. gjort alt mulig rart å neglakken sitter fortsatt som et skudd! Når jeg kjenner over den så er den glatt og blank. Den skinner som bare det, og best av alt - det er ikke løsnegler! De tar dette på dine egne negler. Den har heller ingen tørketid! Utrolig, ja, men ikke for godt til å være sant! Her har jeg kopiert fra nettet. Så kan dere lese om shellacen:

 

Nå kan du si farvel til riper, tørketid, avskalling og matte overflater ved å benytte ShellacTM Hybrid Nail Color!

Shellac er den første hybride lakken med UV³ teknologi som noensinne har blitt presentert. Shellac legges som en neglelakk og får utseende og holdbarheten til gelè. Den sitter feilfritt i 14 dager med en utrolig høy glans uten riper, avskalling og matte overflater. Som om det ikke var nok, er nøkkelen til denne suksesshistorien at den kan fjernes på bare 10 minutter. Dette gjøres ved å pakke inn neglen i en medfølgende Shellac Remover Wraps, altså ingen soaking eller bruk av fil eller drill. Ingen skade på den naturlige neglen.

Shellac påføres som en neglelakk - underlakk, farge, overlakk - og herdes i UV-lys så det er ingen tørketid og den lanseres i 12 ulike farger med nyanser, fra vakker fransk rosa og hvit, til sirene rød og dype mørke toner. Formelen er tynn og fleksibel som neglelakk. Ikke bare ser den naturlig ut, den gir også naturneglen beskyttelse med nydelige farger som motstår riper og avskalling, selv under de hardeste påkjenninger.



Kilder: http://www.hudpleieklinikken.no/Fot-og-h%C3%A5nd/shellactm-hybrid-nail-color.html 

 

Shellacen er virkelig noe du prøve ut i sommer! Du kommer ikke til å angre, det har du min garanti på! Jeg vil absolutt anbefale deg å gjøre det på Turid's Klinikk om du ikke bor så langt unna Tønsberg. Der er de virkelig profesjonelle og utrolig hyggelige! Det er ikke så dyrt heller. Under her kan dere se en liste på hva annet de gjør på Turid's Klinikk:

- Fotterapi

- Negldesign

- Forsterkning av egne negler

- Shellac (neglelakk som sitter i min. 14 dager).

- Hårfjerning

- Farging av vipper og bryn

- Vippeextension

- Massasje

Salg av gavekort og kvalitetsprodukter. Gehwol, Utroligsalven, Aloe Vera-produkter.

 

Kontakt info: Turids Klinikk, Torvgt. 1, 3110 Tønsberg, I gågata  midt mellom Farmandstredet og Torvet. Tlf: 33 01 90 33 / 90 69 96 64. Du kan også gå inn på siden deres: www.turidsklinikk.no



Husk å ta godt vare på kroppen din, du skal ha den i mange år!







post signature

Challenge me!

  • 24.06.2011kl.23:32
  • 19

Jeg holder på med de andre innleggene mine om hva som har skjedd de dagene jeg ikke fikk vært aktiv med blogging, men det tar litt tid fordi det er en god del bilder som skal bli tatt. Min lillesøster på 11 år står modell og viser frem klærne hun har kjøpt. Hun har en utrolig god klessmak til å bare være 11 år! Innleggene kommer de nærmeste dagene! Skal prøve å få ut så mye jeg klarer i morgen, men må en tur til byen i morgen også.. Jeg klarte nemlig å glemme lommeboken min i taxien etter byturen i går.. Virkelig flaks for meg at de ringte meg og sa de hadde den!

Jeg vil trene meg supersprek, så jeg har kommet opp med en god motivasjons ide der jeg kan involvere leserne mine! Dere skal si hva slags trening jeg skal prøve meg i. Det kan være hva som helst fra øvelser osv..! Det er bare å utfordre meg! Jeg kommer til å prøve ut så mye jeg kan av forslag jeg får av dere. Gjerne gi tips på sunne måltider jeg kan lage også! Jeg vil ta bilder og skrive om alt! Så nå er det bare å kjøre på med det dere har! :)



Tell me I can't and I'll show you I can!

post signature

Dramatisk Sankthans!

  • 24.06.2011kl.19:14
  • 4

Jeg har flyttet hjem igjen, men forklarer hvorfor og alt som har skjedd i et annet innlegg.

Min sankthans startet med at jeg og min eldste lillesøster dro til byen og koste oss. Mamma skulle handle en grill, for det har vi nemlig ikke. Mamma er så redd for gassgrill, og hun er ikke kjempe fan av elektrisk grill heller. Dermed ville det komme til å bli en kull - eller ved grill. Jeg og min eldste lillesøster hadde som sagt dratt en tur til byen. Vi spiste en deilig frokost på cafè før vi tuslet rundt i sentrum.

Det var da jeg så DEN! En perfekt kull - og ved grill til halv pris! Jeg fant den på glassmagasinet. Den hadde kostet 8000,- og nå kostet den 4000,- ! Jeg visste at det var mer enn mamma hadde tenkt til å bruke på en grill, men jeg ringte hjem og prøvde å selge denne grillen til henne. Det stod bare "mamma" over hele grillen, det var liksom skikkelig hennes stil. Når mamma hørte prisen i telefonen så kom det ikke på tale. Den grillen var for dyr, og henne kunne finne en annen osv.. Jeg ga meg ikke.. Til slutt klarte jeg å overtale henne. Det ble en sommergave fra meg og mine lillesøstre (selv om mamma sier jeg ikke får lov til å gi en så dyr gave, og at hun skal betale meg tilbake. Det kommer ikke på tale fra meg, men den diskusjonen får vi vel spare til senere hehe.. --,). Se på DEN grillen da, er den ikke søt? :D 

 

 

Etter vi hadde grillet så maste min minste lillesøster om at jeg skulle bli med henne ut. Vi er nabo med en barneskolen, så vi tuslet ut for å leke der. Vi gikk på en sånn greie som man skal balansere på. Jo mer man går rundt jo høyere fart får den. Til slutt så gikk den så fort at jeg mistet balansen helt. Jeg falt bortover og landet på min lillesøster på 6 år! Jeg slo pusten totalt ut av henne.. Jeg har aldri fått så panikk.. Jeg så bare at jenta lå i sanden, helt rød i ansiktet og hun fikk IKKE puste! Det desperate blikket hennes kommer jeg ALDRI til å glemme. Det var bare helt jævlig.. Jeg løftet henne opp i armene mine, løp med henne til gresset, la henne ned og prøvde alt jeg kunne for å få henne til å puste igjen. Jeg la kroppen strakt ut så det skulle være lettest som mulig for henne å puste. Til min store lykke så jeg at henne klarte å puste igjen.

Det skumleste var at hun ikke gråt i det hele tatt.. noe hun alltid gjør om hun slår seg hardt. Men jeg klarte å bli rolig når jeg så at henne fikk puste igjen. Da viste jeg hvordan henne skulle trekke pusten rolig inn og ut. Jeg sa om og om igjen at det går helt fint. Hun kommer til å bli helt bra igjen, og at hun måtte puste rolig og slappe av. Etterhvert klarte hun og reise seg og vi gikk hjem. Hun ble slappere når vi kom hjem og snakket litt rart.. Hun sa hun hadde vondt i magen, nesa og foten. Mamma ringte til legevakta og de ville ha henne inn til en sjekk. For første gang i mitt liv var det INGEN kø på legevakta! Det ble jeg serriøst sjokkert over. Allerede når vi hadde kommet frem til legevakta, var henne mye bedre enn da vi var hjemme. Legen som sjekket henne var kjempe koselig å sa at alt var i orden, til min store lettelse.. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart å leve med meg selv om jeg fikk skadet henne hardt eller om verre skulle skjedd.. Nei, uff.. det gikk heldigvis bra! <3


<3 

 

Vi rakk til å med og dra en tur på stranda for å se på bålet og høre på live musikk. Her jeg kommer fra er det en stor tradisjon at det er live musikk på den ene stranda der hvem som helst fra lokalbefolkningen kan komme opp og synge hva de vil. Både store og små! Jeg må si jeg ble overrasket over hvor utrolig mange flinke det var til å synge i år! My town rocks w_w <3 Jeg møtte også en god venninne der som jeg fikk klemt godt. Lenge siden sist.. så det var utrolig koselig..<3 En av de få som har vært der for meg og støtta meg gjennom alt. Du aner ikke hvor mye det betyr for meg HJ. Love you sweetie <3 :) Etter stranda dro vi deretter hjem og nøt det siste av kvelden. En kjempe koselig sankthans viste det seg å bli til slutt! 


Jeg håper du hadde en fin sankthans! :)
















post signature

What To Do !?

  • 23.06.2011kl.14:37
  • 7

Nå er egentlig oppussingen ferdig på bloggen min, men jeg lurer på om det er en liten ting til jeg skal gjøre. Jeg vurderer å ha hele bakgrunnen hvit, og lage en ny header som ser fin ut til. Burde jeg ha det som det er nå, eller gå for den nye ideen min?

BTW! Jeg har så masse bra å fortelle og blogge om akkurat nå! Vent og gled dere! Det er en grunn til at jeg ikke har fått blogget de siste to dagene. Jeg har hatt så mye å gjøre! Gleder meg til å dele alt med dere :D

 



 Ha en flott Sankthans folkens! PS: For dere som drikker.. husk å drikke med måte ;) 

post signature

Psykisk Vold

  • 21.06.2011kl.12:20
  • 10

Jeg vokste ikke opp med mamma og pappa. De hadde allerede skilt lag før jeg ble født. Det viste seg at pappa ikke var den mannen mamma håpte og trodde han var. Han var utro og var ikke voksen nok til å starte en familie med henne. Voksen har han aldri blitt i senere tid heller. Mamma fant en ny mann da jeg var ca. 5 år. De giftet seg da jeg var ca. 7 år, mens mamma ble gravid med min første lillesøster. Jeg likte aldri denne mannen fra dag èn. Det var noe som ikke stemte, og det hadde jeg jammen meg rett i..

Mamma og jeg hadde bodd i et lite hus. Det var jo bare oss to, så vi trengte ikke store plassen. Stefaren min hadde med seg en datter, fra et tidligere ekteskap, inn i familien. Hun var tre år eldre enn meg og ble en fungerende storesøster (Jeg kommer til å nevne henne som A på bloggen) de neste årene. Det eneste bra med denne nye stefaren min var A. Jeg forgudet henne og hun ble et stort forbildet for meg, som hver storesøster er for en lillesøster.

Jeg var og er en jente som ikke er redd for å si min mening i mitt hjem. Nå kjenner jeg tårene presse på.. for dette er skikkelig tøft for meg å skrive om. Det er vondt og sårt, samtidig som det ligger masse sinne bak alt sammen. Mamma og min stefar hadde veldig forskjellige måter å oppdra oss ungene på, noe som kom mer og mer frem med årene. Mamma er i utgangspunktet en kjærlig og god mor. Stefaren min er en hard mann som ikke viser følelser så godt. Allerede før han kom inn i bildet så hadde jeg blitt sviktet av den viktigste mannen i livet mitt, nemlig pappa. Skulle jeg noen gang få troen på menn igjen om denne mannen også sviktet meg? Mamma var opp til ørene forelsket, og vi vet alle at kjærlighet gjør blind. Til de grader blind også..

Min stefar og jeg fant aldri kjemien. Vi fikk aldri noe varmt og godt forhold. Var det den 5-år gamle jenta sin feil? Absolutt IKKE, for jeg var et barn! Han var den voksne. Forholdet mellom min stefar og meg var anspent fra første stund, og verre skulle det bli. Jeg følte alltid at han aldri likte meg, han hatet meg. Ja, så kraftige ord bruker jeg. Jeg kunne føle hatet hans på huden min. Når han hakket på meg, noe han gjorde omtrent hele tiden, og mamma tok meg i forsvar, så kunne jeg se lynet i øynene hans. Han var faktisk sjalu på den lille jenta som mamma forsvarte.

Dette var ting han skulle plukke på gjennom årene:

- Jeg spiste ikke normalt, smattet for mye.

- Jeg hørte dårlig og måtte sjekke hørselen hos legen.

- Jeg var en bortskjemt drittunge som klagde på alt og alle, og klarte ikke å løfte en finger.

Det var det jeg kom på sånn i farten. Vi kan ta for oss det første punktet først. Han klagde konstant hver eneste dag på måten jeg spiste. Han snakka til meg hver eneste gang vi satt ved et matbord, om det var hjemme eller borte. Han gjorde meg fryktelig flau når vi var i store familiemiddager, på han sin side. Det var nemlig der han var verst. Mamma og jeg var og er veldig jordnære typer som hadde det kjempe koselig og fint før han kom inn i bildet. Vi er overhodet ikke fisefine eller noe slikt.. Denne familie, hans familie.. De dekket langbord med hvit duk, nydelig bestikk og det var dress og kjole til hver eneste middag. Disse familiemiddagene foregikk i hans mor sitt hus. Min "stefarmor". 

Denne konstante klagingen han holdt på med gjorde meg veldig usikker på meg selv. Jeg tok alt han sa inn til meg, og i starten så trodde jeg at det var sant. Det gjorde mamma også til en viss grad. Hun snakka til han om han gikk alt for langt. Derfor klagde han ofte på meg når mamma ikke så - eller var til stede. Mye ble gjort i det skjulte. Jeg var ofte kjempe nervøs i disse selskapene. Jeg er klumsete av natur, og jeg satt alltid og prøvde så godt jeg kunne og ikke skjemme ut meg selv. Dette foregikk fra jeg var 5-12 år. Det at jeg hele tiden prøvde å beherske meg gikk ikke så bra. Jeg var så nervøs at det ofte endte med at jeg veltet et glass eller mistet bestikk eller tallerkener på gulvet.. Da fikk jeg alle blikkene, latteren og den pinlige tausheten. Gudene vet hva jeg hadde gjort om ikke mamma var der for å hjelpe meg. Jeg følte meg alltid som den idioten. A gjorde aldri en eneste feil. Hun spiste perfekt, satt perfekt og oppførte seg eksemplarisk. Dette brukte min stefar mot meg hele tiden. "Du ser hvordan A spiser og oppfører seg, hvorfor klarer ikke du det samme? Nå er du stor jente, skjerp deg!". Dette sa han med et alvorlig blikk, mens han kunne smile og riste litt på hodet etterpå. Han så rett og slett oppgitt ut over hvor håpløs jeg var.

Også kommer vi til punkt nummer to. Det med at jeg hørte dårlig. Når jeg var liten sa jeg ofte: "Hæ?". Ikke fordi jeg alltid hørte så dårlig. Jeg var som sagt klumsete og vimsete av natur og satt litt ofte i min egen verden og fulgte ikke helt med. For det første fikk jeg mye kjeft for at jeg sa: "Hæ". Han sa alltid: "Det heter hva.". Jeg mener ikke at det er galt å korrigere barna til å si det riktige, men han sa dette unødvendig mye til det lille barnet jeg var. Til slutt, trassig som jeg ble sa jeg det vel kun for å irritere han. Mye sinnet bygde seg opp i meg. Jeg følte plutselig at jeg fikk veldig mye urettferdig kjeft, og dette av denne nok så fremmede mannen. Ja, jeg følte han var fremmed i løpet av de syv-åtte årene han og mamma var gift. Jeg ble aldri kjent med han, han slapp meg ikke inn. Jeg slapp vel ikke han inn heller. Å hvem sin feil er det? Den voksne mannen eller den 5-år gamle jenta. Den voksne mannen uten tvil!

Dette med hørselen min var han bestemt på at var noe som feilte meg. For det første så lider jeg av mange forskjellige allergier, noe jeg har sliti hardt med hele livet. Dette påvirket blant annet det at jeg spiste med munnen litt forsiktig åpen når jeg var liten og smatta kanskje litt mer enn andre. Dette var ikke noe jeg kunne noe for, men det fikk jeg stadig beskjed om å skjerpe meg på. Tilbake til det med hørselen.. Han var jo bestemt på at jeg ikke hørte like bra som andre barn, og der brukte han A som et eksemplarisk eksempel igjen. Han fikk mamma til å ta meg med til legen. Jeg husker jeg gikk gjennom en test der jeg måtte ha på øretelefoner og høre etter hva slags lyder som kom. Deretter skulle jeg fortelle hva jeg hørte osv.. Den testen bestod jeg eksemplarisk! Dermed var denne påstanden hans motbevist. En av mange..

Tredje punktet. Min stefar hadde alltid disse pliktene og jobbene jeg og A måtte utføre. En helg var ikke fri hjemme hos oss. Ikke misforstå, jeg er ikke mot at man skal ha plikter og oppgaver i hjemmet, men dette tok han til det ekstreme. Dette var ting som at det kom en lastebil med vedkubber som vi først måtte plukke av lastebilen, stable opp ute, bære til terrassen, sende dem gjennom en luke til vedrommet i kjelleren og deretter stable opp alt i vedrommet. Dette var en krevende jobb som tok lang tid. Det krevde også mye styrke og om du stablet vedkubbene litt feil, så raste alt. Da var det bare å starte på nytt! Fikk vi noe hjelp av min stefar? Nei. Dette måtte vi klare selv. A var tre år eldre enn meg og hun utførte alltid oppgavene perfekt. Jeg hadde jo alltid bare hørt hva jeg gjorde feil, og slik skulle det fortsette. Jeg ble en veldig motarbeidende jente. Jeg ville ikke gjøre en dritt for den drittsekken som forsurte til livet mitt! All den dritten han sa til meg gikk hardt inn på selvtilliten og selvfølelsen min, men det var alltid noe inni meg som sa: "Dette er ikke riktig!". Det var derfor jeg ofte svarte han frekt, jo eldre jeg ble, og jeg kranglet om hver minste ting jeg måtte gjøre for han. Det var så mye forskjellige plikter han fant opp. Det var liksom bare ikke å holde rommet sitt rent, ta ut av oppvaskmaskinen, ta ut søpla, klippe plenen og slikt.. Nei, det var som oftest store jobber jeg egentlig ikke var sterk nok til å utføre, men ble presset til å utføre.

Vennene mine likte ikke min stefar i det hele tatt. De synes han var meget spesiell og ikke lik noen andre de hadde møtt. De synes også disse pliktene jeg måtte utføre var på grensen til syke. Dette var barn som også hadde plikter og oppgaver i hjemmet sitt, men det var noe annerledes hos meg. En god barndomsvenninne av meg som ofte pleide og sove over skulle spise litt kveldsmat med meg før vi la oss. Det var en god stund siden middag, og vi var litt sultne begge to. Vi spiste kalde pølser i brød fordi vi elsket det som barn! Jeg spiste opp maten min, men hun orket ikke alt sammen. Da brøt helvete løs. Min stefar ble sint og sa at hun måtte spise opp. Hun kunne ikke ha igjen så mye på tallerkenen. Han maste og maste om at det måtte hun klare å få i seg. Venninnen min var kvalm og ynket seg for hver ekstra bit hun måtte svelge ned, tårene pressa mer og mer på. Til slutt klarte hun ikke å holde tårene inne, og det var da mamma kom på banen. Hun sa at venninnen min virkelig ikke trenge å tvinge i seg resten når hun var så mett. Vi fikk gå fra bordet og det ble en stor krangel mellom min stefar og mamma. En krangel blant så mange..

Det er greit at man skal spise opp maten sin, men når du har fått tatt litt for mye på tallerkenen og er så mett at du nesten kaster opp når du trykker maten ned, da burde du virkelig få slippe! Alle kan beregne feil, og vi var barn! 8-10 år.. noe rundt der. Dette har venninnen min aldri glemt. Det blir fortsatt snakket om og vi er nå 18 år. Denne stefaren min er noe de fleste stusser over. Han er så utrolig spesiell og hvem han er lyser mer og mer gjennom nå enn da jeg var barn. Folk ser han for hvem og hva han egentlig er. En syk mann.

Min stefar hadde også et hyppig bruk av alkohol. Øl var et must i vårt hus. Vi hadde et stort kjølerom nede i kjelleren der det var minst 30 six packs til en hver tid, blant en haug med vin. Han drakk omtrent hver eneste dag/kveld. Han var til de grader avhengig. Han ble ikke noe aggresiv eller noe slikt når han var full, i hvertfall ikke som jeg merket. Jeg var jo bare barnet, så jeg forstod ikke om han var brisen, full eller bare rar.. Da jeg var rundt 11 år var jeg med i en bilulykke (Jeg utdyper den historien senere). Jeg kom uskadet ut av den, men det gjorde dessverre ikke min mormor. Jeg husker den kvelden jeg kom hjem fra sykehuset. Hele ulykken var en forferdelig opplevelse for meg, det var rett og slett helt jævlig.. Når mamma da hadde hentet meg og jeg kom hjem var min stefar full. Det var ikke mye trøst og få. Han satt bare i lenestolen sin med ølen i hånda og snøvlet. Jeg var som sagt bare et barn og skjønte ikke hva som var galt med han. Når du har vært utsatt for noe så dramatisk, så trenger du så mye støtte og trøst som du kan få!

Situasjonen tilpassa seg og til slutt ble det et helvete og leve i huset vårt. Eller..til slutt.. Det hadde vært et helvete og leve der hele tiden egentlig. Det ødela meg sakte men sikkert. Alt på grunn av denne drittsekken.. Noen folk burde ikke få barn, dessverre kan hvem som helst få det. Det skulle ta ca.10 år fra mamma møtte han og to lillesøstre til før mamma endelig tok ut skilsmisse og kastet jævelen ut. Grunnen var måten han var mot oss barna, da spesielt meg. Men mine lillesøstre har virkelig fått gjennomgå nå i de siste årene når de har reist frem og tilbake mellom han og mamma. Denne mannen var ikke fysisk voldelig.. det var noen små-episoder, men jeg vil ikke kalle han en fysisk-voldsmann. Jeg vil kalle han en psykisk-voldsmann. Han bedriver psykisk vold, som er vel så ille om ikke verre enn fysisk vold! Et blåmerke går bort, et sår gror. Arr i sjelen og arr på selvtilliten din er hardere å få bort.

Dette var en lang historie forklart kort, så godt jeg kan. Du skal vite at om du opplever noe lignende i ditt hjem, så er det GALT! Du skal ikke ha det sånn. Det er spesielt ille om du er et barn og opplever dette av noen av de voksne rundt deg. Det er dem det er noe galt med! Uansett hva de sier til deg og printer inn i hodet ditt. Jeg har slitt med selvtilliten og selvfølelsen min i mange år på grunn av denne mannen. Det tar lang tid å bygge seg opp igjen. Arrene inni meg leger fortsatt, og nå har det gått 6 hele år. Jeg gikk litt til psykolog under alt sammen, men jeg fant ikke kjemien med den psykologen jeg hadde, så det funket ikke så bra for meg. Det vil ikke si at det ikke kan fungerer for deg. Om du har det sånn her, kontakt en voksen du kan stole på! Rop om hjelp før det er for sent.



Om du har noen spørsmål rundt dette så er det bare å fyre løs under her!

PS: Om du vil være anonym så skriv en anonym kommentar under og be meg legge ut en e-postadresse du kan nå meg på.

post signature

Lenge leve sossene, de andre betyr ikke en shit!

  • 20.06.2011kl.18:29
  • 12

Proveserende overskrift til tusen, men dette er livsholdningen til en viss mann. Karriere og utdannelse er viktig her i livet, men er det meningen med livet? Betyr det ALT? Kan du ikke ha et godt liv om du ikke har en høy utdannelse og tjener over 800.000 i året? Jeg har en god kompis, nemlig C. Faren hans er denne visse mannen og henger over skuldrene hans hele tiden bokstavelig talt på grunn av karakterene hans. C er en veldig smart gutt, men denne gangen har ikke karakterkortet blitt som forventet. Ikke så rart siden han har mistet moren sin, men denne faren hans gir blanke F i det. For han er disse 10.klasse karakterene viktigere enn sønnen sin sorg over moren som døde av kreft for ca. en måned siden.

I morgen skal C på vitnemålsutdeling. Han er ordentlig redd. Han vet at han gjorde det dårlig i kunst og håndtverk og matte blant annet. Dette trekker da snittet ned. Jeg vil ikke skrive hva karakterene ble eller hva snittet er her på bloggen, men dette snittet er fortsatt et veldig bra snitt. Høyere snitt enn jeg noen gang kunne drømt om, men det er ikke bra nok for faren til C. Jeg og C kommer fra veldig forskjellige familier. Han er inne i det skikkelige sossemiljøet, jeg derimot er fra en middelklasse familie. Vi har verken hytte, båt eller noen slike goder. Jeg har aldri manglet noe i mitt liv når det kommer til ting, men jeg har innimellom kjent på det at vi må spare til tider. Noen ganger har det vært trangere kår enn andre. Hele familien til C er mennesker med høye utdannelser i samfunnet vårt. I hans hjem har de alltid hørt at utdannelse er ALT. Du er ingenting om du ikke har en bra utdannelse og jobb.

Et 10.klasse vitnemål har jo litt å si for hvilken vgs du kommer inn på. Jeg dro til et veldig normalt vgs fra ungdomsskolen, men jeg vet at C skal på en skole som har litt høyere krav. Dette er skolen han har drømt om å komme inn på lenge, sammen med alle sine andre venner. Som dere vet mistet han moren sin for ca. en måned siden. Han er en 16 år gammel gutt som akkurat har mistet moren sin. Faren hans har brølt ut ting som: "Hva skal jeg si til vennene mine nå? Herregud, for en skam! Så pinlig! Jeg kan ikke vise meg ute på grunn av dine karakterer!". Jeg skal vise dere et utdrag av msn-samtalen til C og meg, så kan dere se hvor skremt denne 16 år gamle gutten er, på grunn av noen karakterer..

 

C sier:
Hey

Jeg sier:
Hey (:

C sier:
Jeg tror imorgen blir helvete likevel..

Jeg sier:
Å..?

C sier:
Jeg fikk en jævla (sensurert karakter) i kunst og håndtverk
Og det trekker snittet SYKT ned

Jeg sier:
Ja, det skjønner jeg ..

C sier:
Og matte er satt endelig, og det ble en (sensurert karakter)..

Jeg sier:
Men kunst og håndtverk er ikke så lett da.. Enten er man flink til sånt eller så er man ikke det.. Sa du ikke at læreren hater de fleste også?

C sier:
Så nå har jeg styrta først ned fra (sensurert snitt)
Jo

Jeg sier:
Møkka lærer..

C sier:
Men tror du faren min i det hele tatt GIDDER å vie en tanke til det..?
Nei..
Og jeg snakka med han på tlf
Om matte
Og han sier fortsatt hva han skal gjøre
Og at han ikke kan vise seg ute blant venner og familie
Litt roligere
Men det er jo det samme..
Trodde alt ble fint igår liksom..

Jeg sier:
Drittsekk ..
Jeg visste at i går var for godt til å være sant.
Falske jævel ..
Fy faen ..

C sier:
Skulle ønske han ikke brydde seg om skolen
Ikke brydde seg om meg engang
Så kan jeg få drive mitt i fred..

Jeg sier:
Jeg skjønner deg godt..

C sier:
Og ikke være redd for hva han skal si
BARE pga karakterer
Og idag får vi gjester faktisk
Og de kommer garantert til å spørre

Jeg sier:
Hva er galt med de folka der..
Sånt er privat ffs !

C sier:
Tror jeg bare skal holde meg oppe på rommet mitt..

Jeg sier:
Jeg har ALDRI måtte utdype karakterene mine til NOEN!
Herregud, ingen spørr om sånt ..
Annet enn venner da.
PÅ skolen liksom.
Mine venner..
Idioter..

C sier:
De er liksom
"familievenner"

Jeg sier:
Joda, men våre familievenner har ALDRI spurt om det ..

C sier:
Og jeg har aldri hatt noe problem med å fortelle karakterer.. Litt min feil

Jeg sier:
Bare snakket om hvor godt det blir med sommerferie og sånn.

C sier:
Skulle aldri ha vært så stolt før

Jeg sier:
Så klart du ikke har hatt det.. spesielt ikke når du har gjort det så bra.

C sier:
Nå slår det dobbelt tilbake..

Jeg sier:
Alle burde forstå hvorfor.
Selv om faren din gir blanke F burde alle andre forstå.

C sier:
Haha... Ikke i sossemiljø

Jeg sier:
I hvertfall noen ..
Herregud så kvalmt ..
Idioter..

C sier:
Sommeren er knust iallefall..

Jeg sier:
De har jo ikke mennesklige verdier.. alt handler om utdannelse, resultater, karakterer, penger ..
Herregud så blind jeg har vært for hvor ille det faktisk er.

C sier:
De er jo hyggelige og sånt
Men ikke alltid
Og jeg har bare ikke lyst til å sitte i stua med de gjestene
Og fortelle om det ræva resultatet
Og det var så sykt deprimerende istad på skolen

Jeg sier:
De kan sikkert være hyggelige.. men så jævlig falskt.

C sier:
Alle JUBLA
Over snittet
Mens jeg, ffs..
Og unnskyldninger er ikke vits å komme med engang
Selv ikke engang det med mamma er godt nok
Faen for ett jævla samfunn
Hva skal jeg gjøre..

Jeg sier:
Jo, det er godt nok.
Du er bare født feil sted.
Virkelig også ..
Jeg synes så sinnsykt synd på deg..

C sier:
Jeg vil ikke mer av dette kvalme drittet..

Jeg sier:
Jeg skjønner det..
Skulle ønske jeg bare kunne fått deg vekk defra..
For noen rasshøl hele gjengen ..

C sier:
Og jeg tenkte at etter i morgen, er jeg iallefall over det. Men neida..
Det kommer til å forfølge meg
HELE sommeren
Og helt til vi starter på skolen
Faen ta kunst og håndtverk
Totalt ubetydelig fag
Som skal ødelegge alt

Jeg sier:
Ja..
Men det er egentlig folka som er "faen ta" ..

C sier:
Mhm
Hardt og..

Jeg sier:
Snittet ditt er bra i seg selv, men ikke bra nok for dem.
Å det betyr ikke en dritt egentlig ..
Så det er så sykt teit..

C sier:
Det er sikkert bra.. Men jeg er skuffa selv ffs

 

Jeg kuttet msn-samtalen vår der. Dere ser jo at C sier ting som: "Men tror du faren min i det hele tatt GIDDER å vie en tanke til det..? Nei.. Og jeg snakka med han på tlf om matte, og han sier fortsatt hva han skal gjøre. Og at han ikke kan vise seg ute blant venner og familie. Litt roligere, men det er jo det samme.. Trodde alt ble fint igår liksom..". Faren hans er nervøs for å vise seg ute blant venner og familie på grunn av C sine karakterer! Herregud, det er jo helt sykt! C har fortsatt et skikkelig bra snitt liksom! Faren brøler og kjefter C ut på grunn av disse karakterene og klikker helt.. Jeg er helt rystet over at han kan holde på sånn. C kommer til å klare seg HELT FINT og mer til med det snittet han har fått, og om han holder det tempoet så kommer han til å klare seg kjempe bra innen utdannelse og alt. Det er ikke sånn at han har strykt i en haug med fag og står i fare for å ikke klare seg til vgs. 

Er det rart at snittet går litt ned når gutten akkurat har mistet moren sin!? Om dette er slik alle sossemiljøer er, så er jeg virkelig glad for at jeg er født i en middelklasse familie med beina godt planta på jorda! Man har kun et liv, og det er faktisk andre ting som betyr noe enn skolen. Det er viktig og få seg en jobb og nok penger til å leve, men det klarer man helt fint med en middelklasse jobb. C har også sagt at faren hans hadde aldri latt Ellen og meg få være venn med C om han visste om oss. Vi hadde ikke vært bra nok i faren sine øyne. Hvor sykt er ikke det.. Fordi vi kommer fra de familiene vi kommer fra og ikke har toppkarakterer. Jeg blir så forbanna og kvalm på en gang! Det sårer når folk dømmer deg ut i fra hvor du er fra og ikke for hvem du er og hva du står for her i livet.

Er det bare meg som synes at faren til C tar helt av..? Disse menneskene med de høye utdannelsene er søren meg ikke de smarteste her i samfunnet. Ikke om det er slike holdninger de har. Nå sier jeg ikke at alle med høy utdannelse har det, men i hvertfall de rundt C. Få opp øynene og SKJERP DERE! Vi mennesker skal liksom ta vare på hverandre! Ikke trykke hverandre ned! La gutten få en pause, han har mistet sin mor! Hva tenker du med mann... ærlig talt! Jeg skulle likt å få noen ord med faren til C!

 

Hva tenker dere om dette?

 Vi er alle like mye verdt uansett rase, bakgrunn og utdannelse!

 

post signature

Innkjøp & Anbefalninger

  • 20.06.2011kl.01:13
  • 27

På torsdagen var jeg i byen og shoppa litt. Det ble ikke så mye siden vi bare var en liten tur innom byen, men jeg skal vise dere hva jeg har kjøpt!

 

Jeg har kjøpt fire ansiktsmasker fra H&M. De er veldig billige, men ofte effektive. Jeg pleier å kjøpe ansiktsmasker på H&M, og jeg pleier å være veldig fornøyd. Nå får vi se hvordan det går med disse:

- Raspberry Smoothie, Pore Cleansing Mask (Som jeg har bildet av under).

- Pomegranate & Passion Flower, Peel off mask.

- Warm Exfoliating, Sugar Scrub.

- Deep Cleansing, Blemish Mud.

 

 Jeg skal skrive anbefalning på de jeg synes er bra senere. Har du prøvd noen av disse før?

 

Jeg kjøpte meg ny mascara på H&M, nemlig 2000 Calorie, Dramatic Look. Dette er min faste mascara jeg alltid kjøper! Den er helt super, og jeg anbefaler den så absolutt! Børsten er tykk og god slik jeg liker den, men hver sin smak. Den er altså ikke noe for dere som liker tynn børste. Du får rett og slett.. en dramatic look ;) Mascaraen finnes i brun og svart i hvertfall. Du kan også få buet børste. Jeg liker best fargen svart med rett børste.

 

 

Når jeg var ferdig på H&M gikk jeg videre til en av mine yndlings butikker, nemlig The Body Shop. Der kjøper jeg mye produkter for huden. De har så sinnsykt mange, gode velvære produkter. Jeg får alltid en følelse av å være på spa når jeg bruker produkter derfra! Deilig.. <3 Jeg kjøpte ingen produkter til huden denne gangen da. Jeg kjøpte noen koster til øyenskygge og blush blant annet. Også kjøpte jeg toalettveske og nye sminkepunger! Check it out!

 

Jeg kjøpte kost nr.1, nr.3, nr.4 og nr.7!

 

 

Jeg kjøpte også Brush with Fashion toalettmappe og to sminkepunger i samme merke! Den ene er lang, penalformet og den andre er mer firkanta. Toalettmappa er stor og firkanta som dere ser under på bildet. Jeg trenger alltid nye sminkepunger fordi de blir så fort møkkete inni av sminken min.. Gah.. slitsomt! Si i fra om du har noen bra tips til å ta vare på sminkepungen mer enn noen få måneder.. w_w

 

 

Jeg har blitt hekta på en øyenskyggeserie fra The Body Shop! Den er så nydelig og sommerlig! Jeg har den blå, grønne og lilla som er på bildet. Jeg har ikke den rosa, men en annen i gull og brun. De er virkelig nydelige! Jeg er kjempe fornøyd med dem! Just love it..<3

Det var alle innkjøpene og anbefalningene fra torsdagen! Jeg må virkelig anbefale alle dere som elsker øyenskygger, og sikre dere en i serien jeg presenterte overfor! Det er jo nydelig med litt farger i ansiktet nå til sommeren! <3

 





Husk å nyte sommerdagene nå da! Det skal i hvertfall jeg.. <3





 

 


 

post signature

Oppussing!

  • 19.06.2011kl.22:25
  • 13

Om siden ser litt rar ut noen dager fremover (forhåpentligvis kun til i morgen) så er det fordi jeg bytter om på designet! Ville bare si i fra! :) Det innlegget om innkjøpene mine blir litt forsinket, men det kommer!

 

 

God sommer folkens! 

 


 


 

post signature

Stinker ..!

  • 17.06.2011kl.05:16
  • 6

Jeg som var så utrolig flink å la meg tidlig i dag eller i går.. Nå sitter jeg her.. --, Jeg våkna 04.15, lå i senga til 04.45 for å prøve og sove igjen. Det gikk ikke... så da tenkte jeg at jeg skulle stå opp og være oppe 20-30 min.. i hvertfall være tilbake i seng 05.15. Muligens det blir litt senere siden jeg sitter å skriver her nå.. Litt usikker på hvor lenge jeg skriver. Følger sånn halvveis med på en serie på TV3 også.. Drit spennende!

Jeg lukte opp utgangsdøra for å lufte litt i leiligheten. S bor jo i en kjellerleilighet så jeg våger ikke å åpne opp vinduene siden det er en haug med ekle edderkopper på utsiden.. Ush! Så nå sitter jeg her og passer på at ingen tyver kan komme seg inn da.. w_w  Vi har sånn vifte på soverommet da.. sånn at vi får luft der i det minste. Det funker ræva etter min mening men.. De S leier hos har malt, så det STINKER i gjennom til oss. Vi får nemlig en takstmann på besøk senere i dag kl.12.00. De har vel dekt over noen feil før han kommer da twehehe .. Jaja, jeg skal prøve å få ut et innlegg med noen nye innkjøp jeg har fått gjort senere i dag (: Da prøver jeg å få sove igjen! PS: Det regner ute nå også, sykt digg å ligge å høre på! ^^,

 

Sweet dreams lesere <3

 

post signature

What a bestfriend !

  • 16.06.2011kl.04:25
  • 8

Min såkalte bestevenn (som jeg vil nevne som M på bloggen min) har bestemt seg for at vi ikke er bestevenninner lenger. Fra lørdag til mandag hadde jeg leiligheten for meg selv og jeg spurte om M ville komme å sove over. Jeg tenkte liksom vi kunne ha en skikkelig jente-helg og kose oss masse! Da får jeg denne meldingen som svar:

"Hei! Nei, jeg har sagt det en gang tidligere og sier det igjen, hvis du velger å bo sammen med en voldsmann så verken får jeg lov eller ønsker jeg å være din vennninne. Du velger 1 person fremfor 1 million muligheter".

Om dere leser innleggene mine lenger ned så vil dere forstå at S (som jeg omtaler eksen min med) ikke er en voldsmann. Faen heller så provesert jeg blir! Jeg elsker denne jenta som jeg virkelig har trodd at er min bestevenninne.. Om folk bare kan åpne øynene og høre etter når jeg prøver å fortelle alt så hadde det ikke vært så mye unødvendig drama.. Det er bare sårt, vondt og alt.. Jeg trengte virkelig bestevennen min.. Jeg føler meg så svikta av henne, mamma og mange! Det er ordentlig sårt. Å om hun virkelig tror at S er en voldsmann så burde henne vel i hvertfall ikke forlate meg! Er det liksom å bry seg om meg og være en god venn? Ikke etter min mening. Mamma er vel en stor del av grunnen til at M har tatt det valget. Hun har jo ringt rundt og sladdret om alt. Om de voksne i livet mitt faktisk kunne oppført seg som voksne så hadde ting vært litt lettere for meg!

Mamma hadde dårlig samvittighet her om dagen når hun hørte at M hadde sendt meg den sms'en så hun ringte og snakket med M. Mamma sa at M ville være venninne med meg fortsatt og skulle sende en melding. Hun liker bare ikke S etter alt sammen, men hun vil fortsatt ha kontakt med meg. FUCKINGS BULLSHIT! Jeg har enda ikke hørt noe fra M. Om du leser dette så skal du vite at jeg hadde gjort ALT for deg! Jeg hadde gjort absolutt alt for deg! Du er ingen god venn sånn jeg ser det.. Jeg løp igjennom hele byen med deg da du trodde typen din hadde vært utro, JEG GJORDE ALT FOR DEG! Hva søren har jeg gjort for å fortjene så svikefulle venner !? Jeg er så sinnsykt såra og skuffa.. De eneste jeg priser meg lykkelig for å ha er Ellen og C, men de er nettvenner.. om vi noen gang møtes så skal jeg bli fullkomment lykkelig igjen. Jeg er fryktelig såra og skuffa over deg M.. For meg er du ikke noe bedre enn de andre jentene lenger. Go to hell ..


Hun skrev også dette på facebook wallen.. var det som fikk meg til å utreagere akkurat nå:

"skal bare jobbe 15 timer i morgen også rett på byen med girlsa ;)"

Tusen takk for invitasjonen da! Jævlig koselig :) Som om jeg ikke har vært en bedre venn for deg enn noen av de jentene noen gang kommer til å bli.. Fy faen M..

 

post signature

Hjerteløse drittsekker !

  • 16.06.2011kl.02:12
  • 8

Som dere vet er Ellen en av mine absolutt bestevenner.. vi har vår lille trekløver med henne, meg og en gutt. Ikke en hvilken som helst gutt heller.. Verdens beste gutt.. Å det er ikke noe jeg bare sier. Den gutten her har alt! Sjarm, godhet, morsom, snill, beskyttende og mye, mye mer.. Jeg kan sitte å beskrive han med gode år i flere bøker på rad.. Denne gutten har alltid vært her for meg siden vi ble kjent. Han er så god at jeg får helt tårer i øynene når jeg sitter å skriver om han. Jeg omtaler han som C her på bloggen min.

I kveld/natt når jeg logget på msn så var han og Ellen på. De fortalte meg at han havnet i slagsmål med typen til eksen sin. De hadde vært på kino 5-7 stykker og sett Fast five elns.. så var dette på vei hjemover. De hadde gått og snakka mens de gikk hjemover. C mistet moren sin til kreft for under en måned siden .. begravelsen var faktisk på bursdagen min.. Noen klarte å begynne og snakke om moren hans mens de gikk bortover da.. Han gutten som dro det frem spurte hvorfor C hadde klikka på eksen sin. Jeg vet hvorfor han klikka.. han var frustrert, lei seg og alt.. C visste at det var knapp tid igjen før han mest sannsynlig kom til å miste moren sin. Han følte jo masse på en gang! Eksen til C er en veldig selvopptatt jente etter min mening. Hun later som hun bryr seg om alt og alle, men egentlig er det seg selv som står høyest i fokus. Hun var utro mot C når de var sammen med en av kompisene hans om jeg husker helt riktig.. Jeg skal ikke si så alt for mye på det der, siden jeg har vært utro selv.. men hun er en skikkelig dramaqueen og det er alltid meg, meg og atter meg!

En kveld hun kom over til C og en gang de snakket i telefonen fikk han nok! Han slapp ut alt han følte, noe hun faktisk fortjente å høre. Hun var den utroe eksen som C måtte trøste pga den fyren hun var utro med viste seg å være en drittsekk elns .. og dere aner ikke hvor god C er! Han er virkelig en drømmegutt! At jeg får ha han som min bestevenn.. Nei, fy faen.. dere aner ikke hvor heldig jeg er. Jeg har hatt mye uflaks i livet mitt, men han og Ellen er min lykke her i livet. Virkelig..

Men tilbake til saken.. De gikk jo bortover og han gutten spurte C hvordan han kunne klikke på henne og sånn. Han sa masse fine ord og piss om hu.. han her var jo typen til eksen til C om jeg har forstått det riktig. C sa rett ut hvorfor han hadde klikka på eksen. Å da klikket han her som nå er typen til eksen til C. Han kalte C en guttunge som ikke kom seg over mamma. C holdt bare kjeft og fortsatte å gå bortover.. Plutselig snudde han seg og da står han drittsekken og ler! C ba han trekke tilbake hvert jævla ord! Drittsekken fortsatte bare og le det vekk. C gjentok seg selv igjen. Drittsekken startet og snakke om moren hans igjen! C braste ut med at om han ikke trakk det tilbake så kom C til å trekke det tilbake for han! C klikka mentalt og banket denne drittsekken. Drittsekken hadde noen gode kompiser der.. og C endte med å få litt smerter i ribbeina og sikkert mer han ikke vil fortelle meg.. Men han stoppet ikke å slå på drittsekken før det kom litt blod fra ansiktet hans.

Jeg tror det var kompisene som fikk stoppa alt til slutt. Så drittsekken endte opp grinende på legevakta med dama si (eksen til C). Han skal visstnok ha angret på det han har sagt og eksen til C var visst lei seg og sånn. At hu sier hun er lei seg kjøper jeg ikke i det hele tatt, for det har jeg hørt før! Jeg hater sånne dramaqueens som henne som ødelegger så flotte gutter som C. Jeg er ikke for vold og jeg synes ikke det er greit at man tyr til vold i krangler, men ærlig talt! Her sitter han drittsekken og drar frem moren til C som døde for litt siden av kreft.. Hvor er hjertet ditt da? Hvordan kan man bruke noe sånt mot NOEN !? Jeg skulle likt å planta neven min i trynet til den drittsekken.. Jeg vet hvor utrolig tøft C har hatt det.. og jeg vet hvor hardt han har kjempet den siste tiden! Begravelsen var i mai for faen! C er så klart langt i fra over det som har skjedd.. Akkurat nå trenger han masse gode venner som er der - og støtter han! Han trenger ikke drittsekker som ikke har noe hjertet og bruker hans døde mor mot han ..

Som bestevennen hans er det så sinnsykt vondt å høre når noen skader han fysisk og psykisk.. Jeg kjenner jeg bare får en haug med tårer i øynene og knytter nevene mine i sinnet og alt på en gang.. Denne gutten er så fantastisk! Den jenta som noen gang ender opp med å få han kan prise seg lykkelig, for han her er et stort kupp! Jeg krever at folk behandler min bestevenn med respekt, for det er verdens beste bestevenn.. <3 Dette er en liten vekker til alle dere der ute. Aldri bruk noe sånt som døde personer mot noen.. Da er dere ingenting i mine øyne! Om dere drar frem sånne ting har dere ikke noe hjertet.. da er dere faen meg så onde som det bare går an og bli! Til alle dere som gjør det: FUCK YOU!!

 Rock on videre bestevennen min, du er best og fortjener kun det beste! Jeg elsker deg <3

post signature

Han tok kontakt..

  • 15.06.2011kl.21:06
  • 7

Etter jeg skrev innlegget: "I still miss you" om Mike, så tok han faktisk kontakt. Jeg hadde en fin, liten samtale med Mike. Det var utrolig deilig å høre fra han igjen.. Han er en kjempe flott gutt som har det veldig vanskelig. Jeg har sagt at jeg ikke kan love han og ikke gråte noen tårer for han, men jeg skal prøve å gjøre disse tårene om til gledestårer for han sin skyld.. Jeg må smile når jeg tenker på Mike.. Jeg har hatt mange, gode samtaler med den gutten. Om du leser dette Mike så ønsker jeg deg virkelig alt godt videre..<3 Å takk for at du lot meg snakke med deg en siste gang..<3

 


 




 

 

Sangen vår..

post signature

I still miss you..

  • 13.06.2011kl.20:29
  • 19

Nå sitter jeg her nok en gang og tenker på Mike. Det er så vondt når du savner noen så utrolig mye, men du har ikke sjans til å snakke med dem.. Jeg er en jente som blir utrolig fort glad i mennesker. Denne gutten.. wow, han er virkelig utrolig på så mange måter. Han gjør dumme valg.. som ødelegger så utrolig mye for han. Jeg sitter her å hører på I'm yours av The Script, mens han sitter vel med K og den lille jenta deres.. Jeg er litt usikker på om hun har kommet enda..

 

Jeg husker de første gangene jeg snakka med Mike. Jeg synes han var en komplett drittsekk! Jeg skjelte han ut pga hvordan han oppførte seg mot en av mine beste venninner. Han har som sagt gjort mye dumt.. men han åpnet seg for meg. Han lot meg se andre sider av han. Han er jo så god også.. Vennene mine har sagt at jeg bare skal glemme han og gå videre. Hvordan gjør man det da..? Når man har blitt glad i en person! Alt jeg vil er å finne han og klemme han uendelig lenge. Si at jeg aldri mente de stygge tingene jeg sa.. si at jeg tilgir han for alt! Jeg orker ikke å gå rundt og være bitter, sur, sint og lei meg noe mer. Faen heller.. Dere skulle bare sett denne gutten. Han er strøken på utsiden, også er det personligheten hans.. Fy faen den personligheten er jeg totalt in love with. Jeg bare savner å sitte og snakke med han om alt. Å få Mike inn i livet mitt igjen hadde vært den beste 18-års gaven ever. Jeg ønsker den gutten absolutt alt godt. Jeg føler meg litt små-patetisk som sitter her og skriver om han.. Men jeg er så forelsket i han. Det hadde vært mer enn nok og bare få være vennen hans. Hjertet mitt tilhører eksen min.. det er han jeg vil være sammen med. Man kan faktisk bli forelsket eller..bare så uendelig glad i andre mennesker selv om man har kjæreste. Jeg er i hvertfall sånn at jeg ikke har noen grense på hvor mange jeg kan elske.

Jeg har vært utro i mitt liv, noe jeg aldri vil være igjen.. Alt jeg vil er å bli sammen med eksen igjen. Jeg skulle ønske vi bare kunne komme oss igjennom alt som har skjedd sammen. At det kanskje kan styrke forholdet vårt på en måte.. Jeg forstår han godt jeg. Jeg forstår godt at han ikke kan tilgi meg.. Bare det at han lar meg bo her er helt utrolig. Det sier litt om hva slags fantastisk person han er. Men Mike.. om du leser dette. Vær så snill å bare si hei til meg da.. Si noe.. Jeg savner deg så fryktelig mye, og jeg vil alltid komme til å være her for deg som jeg har sagt..

 

I'll be waiting for you both..

 

Jeg hørte jo på I'm Yours av The Script, men det finnes ingen bra youtube filmer av den sangen .. så da tok jeg heller Jason Mraz sin, for jeg hørte på den også.. w_w <3

post signature

Tilbake til leiligheten..

  • 13.06.2011kl.18:53
  • 2

Ja, mamma endte opp med å faktisk kaste meg ut. Vi krangla så heftig hele tiden. Jeg hadde egentlig ingen steder å dra. Ikke søren om jeg flytta inn hos pappa... den idioten har aldri vært der for meg. Han er uansett for opptatt av damer og fyll. Venner..? Hvem venner? Har jo omtrent ingen igjen etter alt sammen. Føler uansett det blir kleint å presse meg inn hos de få som er igjen. Eksen var så snill og si at jeg fikk være hos han..

 

Det er skikkelig rart og være tilbake i leiligheten. Sove her, spise her, gjøre husarbeid her.. Husarbeid har jeg jo nesten ikke gjort her på de fem månedene jeg bodde her. Jeg hatet denne leiligheten så hardt! Jeg forbannet den hver eneste dag. Jeg trodde det var leiligheten som var problemet.. Åja, det er en skikkelig dritt leilighet, men det var ikke den som var problemet egentlig.. Det var jo alt dette rundt meg som jeg ikke klarte og se. Jeg forstod ikke selv at jeg var i ferd med å tre inn i en dyp depresjon. Jeg som alltid har vært den gladjenta, ble så mørk, dyster, sint og jeg hatet alt. Nå synes jeg på en måte at det er litt koselig å være tilbake. Eksen er på hytta hos faren sin nå, der har han vært siden lørdag så jeg har leiligheten for meg selv. Jeg trodde først det ville være skummelt og være hjemme alene i denne kjellerleiligheten om natta.. Off, jeg er så pysete at det er helt flaut. Jeg har heldigvis overlevd takket være noen gode venner jeg kunne ringe når jeg ble for redd, haha.. Thank you guys <3

Jeg har hatt kontakt med eksen igjennom denne harde og vonde tiden siden anmeldelsen. Vi har snakket mye og møttes noen ganger. Jeg ringte han dagen før bursdagen min var det vel.. og da spurte jeg om han ville være med å gjøre noe gøy til helgen. Dra et sted, finne på noe gøy og sove over på hotell f.eks. Da spurte han hvor mye penger jeg hadde, og sa han hadde fri hele neste uke og lurte på om jeg ville bli med til Amsterdam! Spontan som jeg er.. så hoppet jeg på lasset! Vi kom hjem 3.juni var det vel. Fy flate som jeg digger Amsterdam. Inntrykket mitt av byen er at det er en romantisk by om dagen, og en hardcore feste-by om natta! Det er jo de berømte syklene deres...Haha, det er helt sykt! Men det er flere sykler enn biler der! Det er liksom store sykkel-parkeringer..og da mener jeg STORE! Det er egne veier for syklene.. det er rett og slett egen sykkeltrafikk! Miljøvennlig i hvertfall hehe.. men jeg synes bare det var skikkelig snålt og litt morsomt!

Det er jo også coffe shop's... lukter jo hasj på hvert hjørne! Det var litt morsomt. Vi måtte så klart stikke en tur i coffe shopsene også! Jeg er veldig pysete om jeg skal si det sånn, når det kommer til sigg ellers. Jeg klarer ikke å røyke en vanlig røyk liksom! Så jeg klarer i hvertfall ikke et trekk av en joint en gang, haha! Men til min lykke så hadde de sånne søte sjokolade muffins med 0,3 g cannabis var det vel.. Jeg hamstret noen sånne. De var utrolig nok gode også! Jeg har jo prøvd og bake hasj-brownies her hjemme. Haha.. det lukta dritt, smakte dritt.. og så ut som kubæsj.. sånne brune klumper med grønt gress i.. Off, det er totalt komisk å se de for meg igjen. De var i hvertfall mye bedre de muffinsene jeg kjøpte der nede. Fikk den deilige følelsen etter noen timer også.. Gud som jeg lo, haha. Jaja.. det var jo en haug med sånne sex-shops i Amsterdam også. Kinky stuff.. mye ekle mannfolk der ja. Alt i alt hadde jeg en skikkelig bra tur! Jeg trengte virkelig å komme meg litt vekk og ha det litt gøy!

For øyeblikket så bor jeg da her med eksen. Nå har jeg fått pengene mine som jeg har ventet så lenge på også. Penger etter en familiehytte vi har solgt. Så nå skal jeg endelig komme meg dit jeg vil. Oslo here I come! Nå skal jeg dra til byen jeg har lyst til å ta ferdig utdannelsen min og alt. Prøve å få ræva mi tilbake til skolebenken og faktisk fullføre vgs. Ønsk meg lykke til! Forresten.. noen som vet om noen bra 18-års utesteder i Oslo..? Her jeg kommer fra er det jo bare piss liksom :P

  

Jeg digger Christina Aguilera.. og denne sangen hørte jeg på akkurat nå.

post signature

Annerledes syn på saken

  • 12.06.2011kl.21:56
  • 10

Nå som jeg er ute av depresjonen og har fått alt sammen på avstand sitter jeg igjen med et ganske annerledes syn på alt som har vært. Mye har blitt ødelagt rundt meg pga denne depresjonen jeg har vært i. Målet mitt med denne bloggen er å formidle faser i livet mitt jeg går igjennom ut til dere lesere. Det er også terapi for meg selv å kunne skrive ned alt jeg tenker og føler her. Jeg har ingen supertalenter som at jeg kan synge eller balansere på en line f.eks.. men skrive..det føler jeg virkelig at jeg kan. Jeg føler selv jeg er flink til å få ut hva jeg føler og tenker. Jeg håper alt dette også kan være en hjelp til dere som opplever noe av det samme som meg.

 

Mitt første syn på alt som skjedde mellom meg og eks-samboeren min var at han var den store, stygge drittsekken som hadde klart og manipulere og hjernevaske meg. Nå som jeg har fått alt på avstand så tenker jeg en god del annerledes. Det var ikke han som fikk meg i den store depresjonen jeg har vært i. For det første så var det mange ting som foregikk i livet mitt på en gang på det tidspunktet jeg og han flyttet sammen.

Det var jobben min blant annet. Jeg jobbet jo i en klesbutikk på senteret her jeg bor. Av en eller annen grunn så blir jeg ofte skjøvet ut i grupperinger der det er mange jenter/kvinner samlet. Sånne jentegjenger har aldri fungert for meg. Slik ble det også på jobben bestående av kun en gruppe damer. Sjefen hakket noe voldsomt ned på meg. Jeg vet selv at jeg ikke gjorde noe galt i det hele tatt. Når jeg går inn for noe så går jeg inn for det 100%. Jeg gjør alltid så godt jeg kan i jobb-sammenhenger! Sjefen min som var en meget spesiell dame skulle alltid finne noe og hakke på. Det var også noen av de ansatte som begynte å rotte seg mot meg. Hva er galt med meg? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv en rekke ganger igjennom livet mitt. Jeg har funnet ut at det er søren meg ikke noe galt med meg! Jeg er en flott storesøsster, venninne, datter.. Jeg har mine feil jeg som alle andre. Men jeg skiller meg ikke noe grusomt ut negativt at all.. Det er enkelte mennesker der ute som er rent onskapsfulle. De vil prøve å bryte deg ned uansett hva du gjør. Det er de personene som sliter med seg selv!

Om du har det slik på jobben din eller i venninnegjengen din eller noe lignende så vær så snill å ikke mist troen på deg selv! Om du har det slik med gutta eller jentene .. Dette er ganske klisje, men sant: DU ER UNIK! Det finnes kun en av deg! Ingen andre kan være identiske med deg. Om folk bare er negative og prøver å bryte deg ned på alle mulige måter så er det faktisk de som har og ER et problem, ikke du. Stå for sannheten folkens! Stå opp for deres rettigheter! Aldri la noen bruke dere som dørmatter.

Dette var den første tingen som virkelig trykte meg ned. Jeg var på bunnen av selvtillits-skalaen pga sjefen min og diverse andre ansatte i denne klesbutikken. Jeg tenkte mange ganger at jeg bare ville vekk derfra, samtidig som jeg tenkte at de drittkjerringene ikke skulle få jage meg vekk fra jobben jeg elsket. Jeg trivdes veldig godt å jobbe i den klesbutikken. De kveldene jeg jobbet alene og det kun var meg og kundene.. de kveldene var herlige. Jeg elsker å jobbe med mennesker og hjelpe dem! Men noen ganger er det ikke verdt det.. Jeg var en 17 år gammel jente. Hva har en 17 år gammel jente og stille opp med i forhold til en 40 år gammel dame? Det er en hard og tøff kamp det. Det kan gå, men det er ikke alltid verdt det. Jeg tenker at det ikke var verdt det fordi planene mine var ikke å jobbe der resten av mitt liv. Jeg burde nok sagt opp i den butikken for lengst. Ikke blitt der så lenge til at hun skulle klare og knekke meg helt. Om du er sterk nok til å ta kampen, så KJØR PÅ! YOU GO GIRL/BOY! Men om du ikke tar den og heller kommer deg videre i livet så er det helt greit! Poenget mitt er at dette var en veldig tøff ting som foregikk i livet mitt på dette tidspunktet eksen og jeg skulle flytte sammen. Men dette var ikke det eneste..

 

Vi hadde også skolen. Jeg er en jente som har vært skolelei helt siden ungdomsskolen. Jeg har alltid hatt et høyt fravær både fordi jeg har sliti med mye allergier opp igjennom også fordi jeg har skulket.. (ikke stolt av det). Jeg er veldig flink når jeg først går inn for en oppgave på skolen. Da slår jeg til og kjører på med 5'ere og 6'ere. Det jeg elsker mest på skolen er presentasjoner. Det jeg sliter med er å sitte stille og skulle konsentrere seg om noe. Jeg mener at skolen ikke er noe for alle. Det er dessverre noe alle må igjennom. Jeg mener vi burde hatt ett annerledes system.. who knows.. kanskje dere ser meg i regjeringen en vakker dag.. Hehe, det hadde vært noe. Men i hvertfall.. slik jeg har erfart mine 11 og 1/2 år på skole er at det sosiale er 70-80% av skolen, mens selve læringen er resterende 20-30%. Har du det ikke bra på skolen sosialt, så vises det veldig ofte med at du ikke klarer skolen. Det er den harde, vonde fakta.

Da jeg starta på vgs kom jeg inn i en jentegjeng. Jeg trodde aldri jeg hadde hatt bedre venner! Jeg var så lykkelig. Gikk rundt i denne jentegjengen og følte at jeg virkelig hadde funnet min plass innen det sosiale. Noe som var en stor forandring fra ungdomsskolen. Jeg har aldri vært spesielt upopulær. Jeg har bare vært en normal tennåringsjente med lav selvtillit og utseende komplekser.. Pluss at jeg har hele livet mitt gått igjennom en del motgang. Jeg vet jeg ikke er alene der, men jeg vet også at det er mange som ikke opplever så mye utfordringer på den fronten. Noen får det kanskje senere i livet.. Noe jeg vet er at man merker veldig fort når man snakker med et menneske om de har hatt ett liv med motbakker eller om de bare har hatt en dans på roser. Uvitende mennesker kan ofte komme frem som uforstående og dumme .. De kan oppfattes slik uten og mene det for oss som har vært igjennom en del. Men skal vi klandre dem for at de ikke vet..? Et vanskelig spørsmål å svare på.

Nå sporer jeg litt av her.. (as allways).. tilbake til skolen. Denne jentegjengen jeg følte at var så perfekt viste seg å ikke være så fullkommen after all. Jeg kjente kun en jente i gjengen fra før. Hun er en søt jente, men har en tedens til å plumpe ut med litt dumme ting. Baksnakke litt også kommer dette frem..and you know the rest. Jeg vet at det ikke er noe vondt i denne jenta at all.. men hun kan si litt dumme ting noen ganger. Dette ble selvfølgelig ikke så populært i jentegjengen. Det endte med at hun ble totalt fryst ut .. på en utrolig ufyselig måte. Det var kun jeg og min bestevenninne som tok avstand fra det i denne gjengen. Det endte med at vi ble kalt dumsnille og manipulerte. Yeah..thanks a lot. Som om vi ikke kan tenke for oss selv liksom..


2.klasse kom og gjett hvem sin tur det var til å bli fryst ut! Joda, det ble meg. Det var i oktober-november 2010 alt det vonde hopa seg opp for meg. Jeg skulle flytte ut med kjæresten min som jeg gledet meg til som en liten unge! Jeg skulle få egen leilighet med han, jobbe, gå på skole og ha tid til alt det sosiale.. Høres ikke smart ut, I know. Men er du forelsket og ser lyst på verden PLUSS at du vil vekk fra barndomshjemmet med en mor du ikke helt klarer og komme overens med.. Ja, da gjør du slik som jeg gjorde om du får muligheten. Jeg tenkte: Flytte ut = Frihet. Jeg ville gjøre dette så fort som bare mulig! Jeg fikk ikke lov til å flytte ut med det første heller, det var MYE om og men før mamma lot 17-åringen ut i verden on her own.

Eksen og jeg fant en leilighet og dermed var vi kjapt i hus i Oktober. Så kom tiden da jeg skulle balansere det og ha en egen leilighet, skole, jobb og det sosiale. For det første og ha en egen leilighet var mye mer jobb enn jeg noen gang hadde forestilt meg! Jeg måtte også stå opp en del tidligere for å ta bussen til skolen. Jeg flytta til andre siden av byen, så det ble en del lengere vekk fra alt. Jeg som allerede var veldig lite skole-motivert.. Ja, det var tungt å komme seg opp om morningene. Tilværelsen på jobben ble bare verre og verre.. Det ble så ille at jeg satt og gråt før eksen kjørte meg på jobb. Jeg orket ikke en gang å ta bussen til jobben mer. Jeg bare gråt og gråt.. så mye gruet jeg meg. Det sier jo litt.. Jeg skulle også samtidig være som disse perfekte venninnene mine som levde på mamma og pappa's penger. Jeg møtte veggen.

Jeg tok ut all frustrasjon, sinne og tristhet hjemme i leiligheten med eksen. Vi hadde noen heftige krangler. Han fikk en jente som aldri løftet en finger, en jente som bare lå livløs i sengen og skulket skolen. Han er også 8 år eldre enn meg. Dette var nok ikke sånn han hadde sett det for seg, ikke sånn jeg hadde sett det for meg heller.. Vi som var så nyforelsket og hadde gledet oss til å få dette lille hjemmet sammen .. Disse heftige kranglene våres resulterte i noen voldelige episoder. Både han og jeg brukte vold i kranglene våres. Han ble ikke redd for meg på samme måte som jeg ble redd for han. Han var en mann på 25 år, jeg en jente på 17. Det er en stor forskjell der. Jeg var også samtidig langt nede i den depresjon jeg bare gravde meg lenger og lenger ned i .. Jeg elsket denne gutten jeg bodde med, men jeg klarte ikke å vise det på noen som helst måte lenger.

Jeg unnskyler IKKE vold på noen som helst måte, bare så det er klart. Men sometimes it takes two.. (IKKE ALLTID). I vår situasjon var det like mye begge to. Burde en av oss stoppet dette? Ja, kanskje.. men det ble ikke sånn. Hverken jeg eller eksen min er noen onde personer som vil noen noe vondt.. Jeg kan per dags dato garantere på mine lillesøssters liv at jeg absolutt ikke er hjernevaska eller manipulert. Disse skole-venninnene mine i jentegjengen våres forstod ikke alt jeg faktisk gikk igjennom. Jeg tror ikke politiet eller krisesenteret skjønte alt sammen heller.. De ser de verste av de verste tilfellene hver dag. Der kvinner kommer inn forslåtte og blodige pga deres mann. Dette hverken var eller er min situasjon! Politiet roste meg den dagen jeg anmeldte eksen og det samme gjorde alle rundt meg. Men alle vet ikke hele historien. Jeg fortalte sannheten og alt slikt i politiavhøret.. men jeg trodde virkelig at det var det riktige å gjøre selv. Det er ikke før i ettertid at jeg har sett alt i et større perspektiv og kommet frem til at det var HELT FEIL i min situasjon.

Folk mister kanskje troverdigheten til deg når du først har gått å anmeldt denne gutten og etterpå sier at det var feil. Jeg er ingen løgner eller en bitch som ville skade eksen min på noen som helst måte. Det blir vanskelig og forklare absolutt alt i ett og samme innlegg. Dere må gjerne komme med spørsmål til meg, så skal jeg svare hundre prosent ærlig og så godt jeg klarer! Jeg er en god og ærlig jente som prøver å leve livet mitt så godt jeg kan. Jeg forteller min historie fra min side. Man kan alle gjøre feil i livet, men man ser det kanskje ikke helt når man er så langt nede som jeg har vært. Det er alltid lett å være etterpå-klok. Det er ikke det jeg prøver å være heller. Jeg er bare hundre og femti prosent ærlige her med dere leserne mine..

 

This is my story people ..

 

 

 

 Feel free til å stille meg spørsmål om hva som helst..

post signature

Skuffet og såret over deg mamma..

  • 12.06.2011kl.20:38
  • 12

Jeg flyttet jo hjem til mamma rett etter anmeldelsen og der ble jeg i ca. tre måneder. Min hverdag hver eneste dag var:

* Stå opp rundt klokken 14-15.00 hver dag.

* Sette meg ned i morgenkåpen på pc'en.

* Sitte på pc'en fra 14-15.00 til 02-04.00 på natta.

* Legge meg og sove til 14-15.00 igjen og fortsette slik ..

 

Dette foregikk omtrent hele den tiden jeg bodde hjemme. Jeg orket ikke å sminke meg mer eller dra ut eller noe.. Alt jeg gjorde var å sitte på den pc'en og spille et spill jeg ble helt hektet på. I dette spillet fant jeg faktisk mye trøst.. Min karkater i spillet ble til slutt veldig vellykket. Jeg levde mine drømmer igjennom dette spillet hvor teit det enn høres ut. Men etterhvert som tiden gikk så ble det mer og mer anspent mellom mamma og meg hjemme. Jeg vet jeg var vanskelig og ha med å gjøre kanskje, men jeg var faktisk langt nede. Så langt nede som jeg aldri før har vært.

Mamma ville veldig gjerne at jeg skulle snakke med henne om hele situasjonen. Hun bestemte seg jo for at hun hatet eks-samboeren min og that's it. Det er vel en veldig normal reaksjon for en mor når hennes barn har anmeldt denne personen for vold. Jeg vet at mamma er glad i meg og bryr seg om meg, men jeg føler hun også er veldig opptatt av hva alle rundt oss tenker og mener. Hun er opptatt av fasaden. Hun vil ikke selv at folk skal vite at hun har vært hos psykolog og brukt tannregulering f.eks. Jeg ble veldig sjokkert over henne den dagen hun fortalte at hun hadde det, men at jeg ikke måtte si det videre til noen. Jeg ble altså ikke sjokkert over den parten der hun har gått til psykolog og brukt tannregulering, men den parten der det var livsviktig at jeg aldri sa det til noen. Hun var rett og slett redd for at noen skulle finne ut at hun har brukt tannregulering da hun var ung.. "HELLO !?".. var det første jeg tenkte. Er det noe å være flau over? Jeg har hatt minst fem venner igjennom skolen som har brukt regulering, og de fleste mennesker går en eller flere ganger til psykolog i løpet av livet sitt. Det er jo helt normalt!

Jeg trodde hun tulla med meg først, men neida .. Hun var dønn serriøs. Etter min mening tenker hun "LITT"  for mye på hva andre mener og tenker om seg, om hun er redd for at folk skal vite det. Her sitter hun og ber meg om å oppsøke hjelp, alt fra Bupa til Voksenpsykiatrien, men selv vil hun ikke at folk skal vite at hun har hatt tannregulering? Hun forteller sin egen datter at det er ingenting å være flau over og måtte oppsøke hjelp når man er langt nede. Hun sier det, men mener egentlig noe annet. Hva slags forbildet er det liksom? Det blir sånn.. "Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør". Noe av det mest idiotiske jeg vet om. Hvor er troverdigheten oppi alt det liksom?

I hvertfall så ble stemningen mellom mamma og meg bare mer og mer anspent. Hun skulle hele tiden snakke om eksen og hele situasjonen rundt alt det. Jeg klarte ikke og snakke om det med henne fordi det var så alt for, alt for sårt for meg. Jeg sa flere ganger: "Vær så snill å stopp mamma..", men stoppet hun? Nei. Hun fortsatte og provesere og si masse stygge ting om han og om at jeg var sånn og oppførte meg slik pga han. Det at hun proveserte med det hun sa og hele kroppsspråket er et forferdelig svik når du er så langt nede. Hun pushet meg og pushet meg til det ytterste. Til slutt eksploderte jeg og ba henne holde kjeft. Da hadde jeg sagt vær så snill og stopp minst ti ganger først. Hun fikk meg til å eksplodere foran mine to lillesøsstre. I ettertid er det så vondt at dere aner ikke .. Å i ettertid bruker hun det MOT MEG! Hun sier at jeg adopterte eksen min sin oppførsel. Det var det henne sa. Jeg er så skuffa, forbanna og alt over mamma..

 

En grunn til at jeg ikke har blogget på lenge er at mamma fant bloggen min. Derfor følte jeg det var kleint å fortsette og blogge. Jeg har tenkt mye på dette og funnet ut at jeg rett og slett gir faen. Jeg finner mye trøst i og blogge om alt jeg føler rundt alt dette som har vært, så jeg skal søren meg fortsette å blogge her så lenge jeg vil! Jeg kommer til å vise noen sms'er mellom mamma og meg i ett innlegg litt senere. Først er det noen ting jeg må fortelle i mellom alt dette. Jeg deler det opp i forskjellige innlegg for å prøve og få det mest mulig oversiktlig.

 

 

Jeg føler denne sangen passer litt. You lost me for now mom..

post signature

Etter depresjonen..

  • 12.06.2011kl.19:42
  • 0

Dere leste overskriften! I'M BACK PEOPLE :D Jeg har kommet meg hundre og femti prosent tilbake til meg selv! Jeg er ute av den ligge i senga og bare sitte på pc'en døgnrytmen min.. Gud så mye som har skjedd siden sist jeg blogget. Jeg må nok dele opp alt i forskjellige innlegg. Det er fortsatt vondt og vanskelig, men situasjonen min er annerledes. Jeg skal forklare dere så godt jeg kan hvordan alt er nå. Jeg er forresten 18 år nå folkens! En ung kvinne hehe.. Det føles godt å være tilbake til meg :) Gamle, gode MEG! Hvordan har dere det?

 

 

 

 

post signature

Goodbye for now Mike ..

  • 17.05.2011kl.23:57
  • 0

Jeg har så mye å si til deg Mike. Du har såret meg så hardt. Gutten jeg falt for og ble så glad i, han er borte. Borte vekk. Du er ikke han lenger Mike. Du er blitt et monster... En stor drittsekk. Jeg vet du er helt lost her i verden. Du aner vel ikke hva du skal ta deg til. Jeg elsker deg fortsatt Mike og kommer alltid til å gjøre det, men jeg hater deg så hardt for det du har gjort. Tenk at du brøt løftene.. Du sverget på hjertet til datteren din Mike. Jeg tar herved tittelen din fra deg. Du er ikke "Den Tøffeste Duden i verden" noe mer. Du er "Den Feigeste Duden i verden". Hadde jeg sett deg rett inn i øynene nå så hadde jeg slått til deg alt jeg klarer. Sånn som du har ødelagt den jenta jeg har blitt så glad i. Jeg ville ikke tro at det var sant. At du gjorde dette igjen og igjen og igjen og igjen!!!

Du er syk Mike, du trenger hjelp. Det er ikke sunt sånn du holder på. Jeg skjønner ikke at det kan hjelpe deg på noen måte. Jeg venter her på deg til du har fått hjelp. Jeg kan ikke være den hjelpen mer, for du skader folk jeg faktisk elsker. Det kan jeg ikke la deg gjøre. Det hadde vært så uendelig egoistisk av meg og beholde deg i livet mitt. Jeg ga deg et løfte om å alltid være her for deg og elske deg uansett hva. Jeg elsker deg fortsatt Mike, men jeg kan ikke være her. Jeg bryter et løfte, men det synes jeg går greit med tanke på alle løftene du har brutt . Jeg savner gamle Mike. Gamle, gode Mike .. Dette føles som et forferdelig stort tap i hjertet mitt. Jeg elsker deg Mike. Jeg er ikke borte for alltid, men jeg er borte til du har klart og bli frisk. Du må få hjelp. Jeg har så lyst til å si at alt går bra vennen, vi glemmer dette og legger det bak oss og fortsetter som om ingenting har skjedd. Men jeg kan ikke det. Jeg kan faen ikke det Mike .. Å herregud jeg savner deg!! Dette gjør så uendelig vondt. Vær modig, sterk og tøff nå Mike. Ikke for meg eller noen av oss du har møtt der du vet.. men vær det for familien din, K og den lille jenta deres.. Den lille engelen trenger all din energi og kjærlighet. Jeg gir slipp på deg for nå. Jeg ønsker deg virkelig alt godt videre i livet Mike.

 

post signature

Hei ..

  • 17.05.2011kl.01:52
  • 2

I dag spurte en jente som står meg veldig nær om hvorfor jeg ikke blogger lenger. Jeg har ikke tenkt på bloggen på kjempe lenge, men henne fikk meg til å titte innom den. Det ligger så mye smerte skrevet ned her i bloggen, og jeg vil ikke kjenne på den smerten. Det gjør så sinnsykt vondt. Jeg begynner å gråte nå også, så hardt er det. Jeg føler meg så ensom, så alene her i verden. Jeg blir 18 år om noen få dager. Jeg.. dumme meg blir "voksen", eller myndig da. Jeg føler meg fortsatt så liten og uvitende, så dum og naiv. Så alene her i verden..

I dag fikk jeg vite at bestekompisen min mistet moren sin i går. Han som jeg har skrevet om før. Det er så sinnsykt vondt. Jeg ringte han og jeg gråt. Jeg ville bare klemme han. Jeg trenger så sårt noen og klemme. Hva har jeg gjort galt i denne verden? Hvorfor raser alt sånn sammen? Hvorfor er jeg ikke den lykkelige, glade jenta jeg en gang var? Jeg trenger en pause fra livet. Jeg må komme meg vekk herfra. Jeg vil så veldig bli lykkelig. Føle meg heldig. I det siste har jeg blitt sviktet av mange rundt meg. Det verste er at jeg bare tilgir og tilgir for jeg har ingen andre. Jeg føler meg som en ensom, liten jente som bare gråter og gråter. Hvor er min beskyttelse? Hvor er dem som passer på meg .. Finnes det noen eller noe som beskytter meg? Mamma.. venner.. 

I dag er det 17.mai. Jeg skal ikke feire dagen. Eller jeg skal feire den sånn for meg selv. Jeg elsker egentlig 17.mai, men jeg skal ikke være med inn til byen og se på toget elns.. Det føles så trist og vondt. I fjor var jeg sammen med eks-samboeren og familien min. Det var en skikkelig fin 17.mai. Alt var som det skulle. Denne 17.mai'en her er så trist .. 18-års dagen min kommer sikkert til å bli den mest tragiske 18-års dagen noen sinne. Å det synes jeg er skikkelig vondt. I stad stod det en russebuss på utsiden. Jeg ville løpe ut og være med på morroa. Neste år skulle jeg vært russ med jentene. Jentene som liksom var så gode venninner, right .. Veldig gode venner, my ass. Jeg føler meg så forlatt. Hvor er de såkalte vennene mine når jeg har det så forbanna vondt? Dette er ikke ment til alle btw. Har jo flotte folk som er der for meg også, og det er jeg evig takknemlig for <3

Hvordan får jeg det bra igjen? Er det med tiden? Jeg synes det har tatt evig lang tid. Jeg bare venter og venter på at smerten skal bli borte. Hva er jeg i denne verdenen? Har noen lagt merke til meg i det hele tatt? Er livet mitt verdt noe som helst? Ikke vet jeg. Lever jeg for andre rundt meg? Det må jeg gjøre, for jeg vet godt at jeg ikke lever livet for meg selv. Det er ting jeg er glad over i livet også. Mest av alt savner jeg bare å kjenne og føle at noen elsker meg. Men vil noen elske meg for den jeg er? Folk har gjort det før, så det finnes vel håp i guess.. Jeg har bare en uendelig stor smerte i meg. Jeg er så forbanna ulykkelig. Jeg er utbrendt, utslitt .. Jeg skal flytte alene ett stykke vekk herfra. Kommer jeg til å klare meg? Lille, naive, dumme, drittungen meg ..

Tusen takk for denne sangen E<3

 

post signature

Crying out loud..

  • 07.04.2011kl.05:23
  • 6

Jeg fant meg selv på kjøkkengulvet totalt gråtkvalt. Jeg bare falt sammen på knærne mine og gråt. I dag fikk jeg vite at moren til en god venn av meg, kommer til å dø innen 16 dager sånn ca. Hun har kreft og nå skal hun dø. Det er så forbanna urettferdig. Det gjør så vondt å vite at dette skjer i livet til en jeg er så uendelig glad i. En som virkelig har satt spor i hjerte mitt. Jeg klarer ikke å sove, selvom jeg er kjempe trøtt. Han sa at han angret på at de ikke har støttet kreftforeningen elns tidligere. Det fikk meg til å gråte som bare det. Som om han kunne vite at dette skulle skje..det kunne ingen forestille seg. Han ser på livet som så grusomt urettferdig og han er helt knust. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal klare å trøste han. Jeg vet han setter pris på at jeg bare er med han. Men jeg vil så gjerne gjøre så mye mer. Det er bare så alt for vondt. Stunder som dette får meg til å savne eks-samboeren min. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg ikke lå her å gråt alene...men heller i armene hans ved siden av han. Jeg vet at jeg kommer meg videre og at det er det riktige. Jeg bare føler for å kjenne noen sin nærhet og kjærlighet. Jeg føler meg så sinnsykt alene i den verden her. Å det er så skummelt og trist.

Disse personene jeg har blitt glad i de siste månedene er så nærme, men likevel så langt borte. Jeg blir alt for fort glad i mennesker. Noe som ofte sårer meg. Jeg tar deres sorger innover meg..men jeg kan ikke strekke meg ut å trøste dem. Alt skjer over denne forbanna pc-en som jeg snart pælmer i veggen. Jeg er så drit lei!! Jeg vurderer å legge vekk hele pc-en noen måneder og bare dra ut. Dra langt vekk å aldri komme tilbake! Det synes jeg at høres så befriende og herlig. Jeg har skapt meg et liv med den pc-en her. Pc-en er min bestevenn. Å det er ikke sånn jeg vil leve livet mitt! Jeg er bare så sint og lei meg nå. Alt kommer på en gang. Hvorfor skjer det så mye dritt med mennesker som er så gode !? HVORFOR !? Jeg kjenner så mange gode personer som gjennomgår så alt for mye dritt nå, som de overhodet ikke fortjener!! Jeg skulle ønske jeg kunne ta over noe av sorgen...men jeg kan ikke. Jeg er helt maktesløs over alt som skjer. Jeg har null kontroll. Jeg bare gråter, gråter og atter gråter. Er faen ikke mye trøst å få i meg nå. Folk rundt meg er sinte og lei seg. Alle er det nå...

 Jeg pleier alltid å være flink til å trøste og hjelpe andre. Men hvor patetisk går det an å bli..Når man sitter på fly og de gir sikkerhets instruksjonene sier de alltid at før man hjelper andre på med pustemasken, må man først ta den på seg selv. Det ligger noe der...at man kan ikke hjelpe andre om man sliter selv. Først må du redde deg selv, deretter kan du hjelpe andre. Jeg vet at jeg er så dypt deprimert. Jeg må komme meg ut av det før jeg kan hjelpe så mange andre. Jeg prøver liksom alltid å holde meg possitiv. Men det blir vanskeligere og vanskeligere synes jeg. Det virker som om folk rundt meg blir sintere om jeg prøver å være possitiv igjennom de vonde tidene. Jeg pleier alltid å si "Aldri mist håpet"...men det er bare fattige ord. Jeg sier også "Det kommer til å ordne seg til slutt"..men det aner jeg egentlig ikke om ting kommer til å gjøre. Jeg føler meg som sakt helt hjelpesløs og tom for energi.

post signature

Et nytt kapittel skal skrives..

  • 06.04.2011kl.17:19
  • 0

Jeg sitter bare her å ser at dagene, ukene, månedene bare forsvinner. Jeg har satt en grense som jeg tror jeg har nevnt tidligere..Juni..da skal jeg gjøre noe med livet mitt. Forhåpentligvis før Juni. Jeg fyller 18 om ikke så altfor lenge. Lappen blir litt utsatt ja...Det suger. Jeg ville liksom ha den så fort som mulig. Jeg føler at jeg svikter meg selv totalt. Alt jeg skulle ha gjort. Jeg har ikke mye å  skrive om akkurat nå. Jeg føler meg bare tom og borte vekk. Akkurat som om jeg sitter å ser på alt som skjer med meg, uten å være der. En uten om kroppen opplevelse elns ..

Jeg skulle egentlig trene hver dag den uka der. Men så kom uka mi...Er ferdig om ikke så altfor lenge. Å da er det ut å trene. Jeg gleder meg som bare det. I dag er det en måned og tre dager siden jeg anmeldte eks-samboeren min. Jeg ringte han midt på natta her om dagen med skjult nummer. Jeg ville bare høre stemmen hans..men jeg visste ikke om jeg turte å si noe. Med en gang han sa hei så klarte jeg ikke å la være og svare. Vi snakka ca. en time. Vi snakket om alt..alle de gode, morsomme minnene. Jeg lo og gråt mye i løpet av den samtalen. Vi ble enige om å ikke være venner eller ha noe kontakt videre. Noe jeg har blanda følelser som. Jeg er jo utrolig glad i han. Men det er vel til det beste i guess..

Det var godt å få sakt ordentlig hade i hvertfall..Jeg ønsker han alt godt videre i livet. Virkelig. Et nytt kapittel skal skrives. Man må se på det sånn. Alt som var godt og vondt er lagt bak meg nå, men jeg glemmer aldri. Nå skal jeg videre.

post signature

Nolifer...

  • 03.04.2011kl.07:01
  • 2

Overskriften sier vel det meste. Akkurat nå ser jeg på meg selv som en såkalt nolifer. Hverdagen min fra i desember en eller annen gang og til nå har vært sånn:

- Står opp rundt 2-3 tiden

- Sitter på pc-en all day long

- Legger meg rundt 4 på natta

Det verste er at jeg vil ikke forandre det heller. Det eneste jeg planlegger er å trene hver dag den uka her. Håper jeg klarer å gjennomføre det. Tror det hadde blitt utrolig deilig. Trene så hardt at vann kjennes ut som himmelen etterpå. Det er en sinnsykt digg følelse. Jeg har fått en ny yndlings artist, Ron Pope. Han synger så nydelig. Sinnsykt behagelig å høre på stemmen hans. Minner meg om Chris Medina. Min terapi er pc-en akkurat nå. Jeg har mange rundt meg som gjerne vil ha meg med på ting eller få meg ut. Noe jeg er evig takknemlig for. Men akkurat nå trenger jeg MYE tid for meg selv. Det er vel sånn jeg healer meg selv, i guess. Det er kanskje ikke så sunt. Men jeg ser jo fremgang med meg selv. Så det funker for meg. Nei, nå har jeg sitti oppe hele natta...På tide å finne senga. Listen to Ron Pope<3

 

post signature

Tøffeste Duden i Verden..

  • 01.04.2011kl.03:16
  • 2

Jeg har virkelig funnet terapi i å skrive om andre jeg er glad i. De jeg har skrevet om til nå har ikke vært mine nærmeste venner, men folk jeg har blitt kjent med de siste månedene. Folk jeg har knyttet meg godt til selvom jeg ikke har møtt alle. Nå er jeg en jente som blir fort glad i personer. Men dette er personer som også på en eller annen måte har hjulpet meg igjennom denne tunge tiden. Det er en stund siden jeg har blogget nå. Jeg har ikke klart å skrive noe. I dag føler jeg for å skrive litt igjen. Det går mye bedre med meg. Jeg har blitt mer og mer lik meg selv igjen. Jeg liker fortsatt natten best, men i går var jeg faktisk på besøk hos moren til eksen. Hun tok godt vare på meg og det var kjempe koselig. Det var så deilig å se meg selv i speilet og se at jeg så ut som gamle meg igjen. Lykkelig og blid. Jeg klarte faktisk å si til meg selv at jeg så pen ut. Selvtilliten er med andre ord litt tilbake!! :) Jeg føler meg stadig lykkeligere. Men det kan hende jeg føler meg deppa igjen i morgen. Vet jo liksom ikke det helt før dagen i morgen kommer..Jeg har nok et stykke igjen på veien før jeg er helt meg selv igjen. Men jeg ser fremskritt!

 

Nok om det. Nå vil jeg snakke om en gutt som har satt dype spor i meg. Dette er en gutt som har uendelig mye motgang i livet sitt akkurat nå. Han har det mye tøffere enn meg. Han er 16, snart 17 og skal ha barn med en jente som er 15. Å få barn så tidlig i seg selv er ganske oppsiktsvekkende. I tillegg er denne jenta svakt autist og en riktig dritt kjerring. Det med at hun er autist vil si at hun forstår ikke alltid hvis man f.eks tuller med henne eller er sint. Det er jo mer, jeg vet ikke så altfor mye om det å være autist. Jeg har selv snakket med henne. De er ikke akkurat noe lykkelig par de to. Hun vil beholde ungen noe han absolutt ikke vil. Å hun er ikke sånn at hun gleder seg til å vise barnet omsorg og ta vare på ungen. Hun har sakt ting som:

 Meg sier:

Når en 16 åring ligger med en under 16, er det straffbart. Fy faen..Du er litt av en dritt kjerring. Du bruker dette barnet for å holde fast på han. Tenk at det går an å være så forbanna egoistisk. Jeg synes så utrolig synd på han og dette barnet..Jeg håper virkelig foreldrene dine kan snakke deg til vettet.

 

Dama hans:

De lar meg bestemme selv.

 

Meg sier:

Flott.

Da gikk det noen liv til helvette da.

 

Dama hans sier:

Og hvis jeg får barnet for å holde på han, så er det mitt valg -.-......

 

Meg sier:

Ja, men det er jævli stygt! Å du klarer uansett ikke å holde på han.

Han kommer bare til å hate deg mer og mer.

Han kan være far til barnet uten å ha en dritt å gjøre med deg.

 

Dama hans sier:

Eh, han må være med meg uansett

 

Meg sier:

Fy faen at det går an..

Hva slags bitch er du egentlig!?

 

Dama hans sier:

Lol, han er for snill til å dumpe meg da.

 

Meg:

Ja, ser du. HAN er for snill..

Han fortjener så sykt mye bedre enn deg!

 

Dama hans sier:

Soo?

 

Meg sier:

Jeg trodde du var en god jente, men jeg tok feil.

Ta deg sammen og voks opp!

 

 

Det var et utdrag fra msn loggen vår. Det startet med at han satte meg til å snakke litt med henne og prøve å forklare henne hvorfor han var sur. Noe jeg sa jeg kunne hjelpe med å prøve å forklare. Det er jo selvfølgelig sårt for en 15-årig jente og finne ut at hun er gravid. Men den attituden dere ser i loggen var sånn det starta med også. Hun sa ting som: "Er du den nye dama hans eller?", "Hvorfor hører han på deg og ikke meg?", "Han vil heller ha deg enn meg". Hun er med andre ord fryktelig sjalu. Foreldrene hennes kastet henne ut da de fant ut at hun var gravid. Så nå bor henne under samme tak som han. Han bor ikke i noe stor hus, det er trangt om plassen og økonomien. I dag fant han ut at stedet der moren jobber skal legges ned. Å når det skjer har ikke moren jobb lenger. Moren hadde stengt seg inne på rommet og sitti og gråti. Noe jeg forstår at han synes er helt for jævli tungt og se.

 

Han har det ikke lett verken hjemme eller på skolen. Han har også fått seg en jobb nå, hvor han må ta opp ekstra skift pga moren mister jobben. Han har omlag seks brødre om jeg ikke husker helt feil. To av dem har vel flyttet ut. De eldste brødrene hans har meldt seg litt ut av alt som skjer hjemme. Det er han som har tatt over mannsrollen i huset. Han som lager mat, tar seg av moren, brødrene og ikke minst dama si. Som snart venter en unge til..Ja, det var deres feil at de ikke passet bedre på beskyttelse. Men det er ikke sånn at de to står sammen om dette. Hun sa at når ungen kommer er det ikke hun som får foreldreansvaret. Så det er samme faen for henne. Hun sender smilefjes osv når hun sier dette. Akkurat som hun koser seg over hvordan han har det. 

 

Foran han så griner hun og sutrer som bare det. Han er utrolig snill og god. Han lar henne bo der og forsørger henne så godt han kan mens hun er en drittkjerring som sier han fortjener alt han får. Her om dagen var hun hos en annen gutt og drakk seg dritings. Drikke når man er gravid er jo kjempe bra..Hun sier selv at hun ikke hadde blitt noen god mor, men at man trenger ikke å være en god mor for å få barn. Noe som trist nok er sant. Hvem som helt kan få barn. Vi vet godt at det er mange som aldri skulle fått barn. Mens det sitter noen andre som ønsker seg barn så inderlig, men ikke kan få. Verden er urettferdig. Fryktelig urettferdig. Denne jenta er bare 15 år, ja. Å hun er svakt autist. Men måten henne oppfører seg mot han på er rett og slett ondskapsfull. Å det vet henne godt.

 

Han har måtte bli utrolig fort voksen. Når jeg snakker med han virker det ut som om han er langt mer enn 16 år. Han klarer faktisk til og med å se possitivt på ting, selvom det er hardt. For meg er denne gutten en helt. At han faktisk tar vare på dette monsteret av en kjæreste han har og hele familien sin. Han har en styrke som kun en helt kan ha. Jeg vet også at han ikke har så mange venner. Dama hans blir ofte mobbet på skolen, noe som ikke er rart spørr du meg. Men han beskytter henne alltid og skal prøve å forsvare henne. Ofte ender det opp med at det er han selv som får bank. Å dette gjør han for å beskytte jenta som skaper helvette for han ved å være så stygg.

 

Jeg hadde en heftig krangel med henne på msn. Jeg vet at hun har venner rundt seg som ser på henne som den uskyldige, stakkars jenta som har havna bort i den drittsekken som også har gjort henne gravid. De skulle virkelig sett msn loggene mine med henne. Noen må støtte han. Det synes jeg virkelig er viktig folkens..Å støtte de som fortjener det. Denne gutten trenger at noen viser han at han fortjener så mye mer og bedre enn dette. Det er ting som dette som fører folk til selvmord og får folk virkelig på kjøret. Jeg prøver å være der for han, være en venn. Bare det å vise han at han ikke er alene. Hjerte mitt blør virkelig for denne gutten.

 

Jeg ber for at dette stakkars barnet slipper å komme til verden. Barnet kommer til å få to foreldre som absolutt ikke er klare for å bli foreldre. Der jenta kun får ungen for å holde på faren. Dette barnet kommer til å komme på helt feil grunnlag. Om noen har vært i en lignende situasjon eller har noen tips og råd så vær så snill å ta kontakt. Jeg tenker på denne gutten 24/7. Livet hans er forbanna tøft nå. Men han er så tapper, så utrolig tapper. Jeg har blitt skikkelig glad i han og håper vi kan få et vennskap som varer livet ut. Selvom ting er tøft nå så kommer det til å bli bedre stunder, det blir det alltid<3

 

Denne gutten er kjekk, smart, søt, snill, god....Listen hadde blitt uendelig lang. Han er så mange gode ting. Jeg vil bare vise han frem for hele verden. Jeg håper han finner en god jente en dag. En som står ved hans side og elsker han. En som ikke prøver å gjøre hver dag jævligere enn den forgje dagen. Jeg unner ingen og bli sammen med en så jævli person som dama hans. Han har utrolig gode karakterer på skolen også, så gutten er ikke dum. Men han møtte virkelig feil jente. En jente som er så usikker på seg selv og som egentlig trenger en haug med hjelp. Hun tar alt dette utover han. Trykker han ned for å løfte seg selv.

 

Til den tøffeste duden i verden:

Når du leser dette skal du vite at jeg har blitt uendelig glad i deg. Be strong..Ikke mist motet eller håpet. Jeg vet du har det tøft nå. Jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig det er å være deg akkurat nå. Men du er ikke alene. Jeg er her for deg. Jeg kommer aldri til å svikte deg. Jeg vil støtte deg uansett hva..Jeg er kjempe glad i deg<3 Du er en person det virkelig er verdt å bli kjent med<3

 

 

Denne sangen er utrolig nydelig. Det var faktisk han som sendte meg den<3

 

post signature




hits